Julestemning på bygda!

Nettopp kommet heim fra kyrkja. Det blir jo ikke jul uten at man har hørt det kristne julebudskap og tent lys på graven til de døde. Jeg tente lys, og ba en bønn om at mine bestforeldre (uansett hvor de befinner seg hen), har separate hjem.

Egentlig er jeg litt for gladkristen til å gå i kirken, men på julaften er det alltid hyggelig.

Ellers er alt ved det gamle her på bygda. Jula er ganske forutsigbar her i Bagn i Valdres. Fredag var det 35-årsfødselsdag for en kompis. Det endte som det pleier, med full stripping av tre av gutta boys. Det skjer forresten ganske ofte. Min veslesøster har den mest kjente festreplikken noensinne da hun var 14 år, da vår kompis begynte å strippe på hennes første fest i Reinli: "Gje deg a Steinar! Eg er berre 14 år!". Jeg fikk bare med meg en omgang med stripping, og da bestilte jeg drosjebil hjem. Den kom heldigvis ganske raskt til å være bygda, så jeg var hjemme til to.

Lørdag var jeg i dårlig form. Venninne-gjengen møttes til gløgg, sladring og pepperkaker hos venninne. Der var det en voldsom diskusjon om kjøkken siden ei venninne er i gang med å bygge hus, en annen har pusset opp hus og atter andre igjen er enten gift eller skal snart ha unge. Det er nok bare meg som er håpløst ubestemmelig og fortsatt drømmer om å reise jorda rundt. Og ikke om et visst type kjøkken med en viss type benkeplate.

I går var det pynting av tre, tv-glaning og besøk hos tante.

I dag har det vært enda mer tv-titting, pynting av meg selv og kirkegang. Snart skal vi opp til min bror for julefeiring. For første gang skal vi feire jul der. Men blir nok stas. Pakkene er klare, og det er jeg også.

I romjula blir det bygdefest, bygdefest og atter bygdefest.

Ha en riktig god julefeiring alle sammen!! :) :)

PS: Nå er det "varmt". Bare -9 grader. Huttetu.

Heim te mor (med en haug bøker i kofferten)

Tradisjonen tro, så pakker jeg med meg en haug med publikasjoner i kofferten som jeg har store planer om å lese i jula. En OECD-rapport om etterspørsel innenfor utdanningssystemet, en om individualisering av utdanningssystemet og en kvasi-liberalistisk publikasjon fra en tankesmie i USA (og jeg som ikke liker sånne streberaktige "jeg er små smart og har lest så mange bøker hør hvor flink jeg er-institusjoner" en gang). Fra jeg var student har jeg liksom alltid forsøkt å bruke jula til å lese ting jeg aldri får gjort ellers; med blanda hell. Denne julen er ikke et unntak, men nå tar jeg med meg rapporter og bøker som jeg egentlig burde lese på jobb, men vet jeg aldri vil få tid til. Jeg har også med meg lærebøker i spansk.

Kjenner jeg meg selv rett får jeg ikke lest en tøddel, men blir liggende foran tven, se på videofilm og spise meg smelltjukk på nøtter og loff med ost. Og riskrem.

Søstera mi trur ho er blitt smitta av giardia, og får ikke reist på polet hjemme i Valdres for meg, men må på sykehuset i stedet. Det vil si at jeg må kjøpe inn all alkoholen i Oslo, drasse det med på bussen og hjem til Bagn. Jeg vil ha pol hjemme! Jeg vil ha pol hjemme! (det er forresten kanskje noe jeg kan fikse som kommunepolitiker??)

Nå høres jeg sikkert fryktelig egoistisk ut.....

I kveld er det god gammaldags hjemmefest hos min kompis som (eg trur) fyller 35 år. Det er det fine med bygda. Alle aldersgrupper samla under ett tak. Der blir det folk fra 20 til sikkert folk på 50. Jeg elsker bygda! Mye mer avslappa! Og grisekaldt....:)

Nyutdanna og deprimert...

Mens andre nyutdanna blir kastet rett ut på et spennende marked der de må søke jobber, og overbevise potensielle arbeidsgivere om at akkurat de er den rette for jobben, så går jeg glipp av dette. Det er mulig jeg romantiserer jobbsøkeprosessen, men jeg har for søren aldri vært på et eneste jobbintervju i mitt liv. Og det er jo gøy å se på stillingsannonser, og det er faktisk mange jobber som ser spennende ut.

Jeg skal være glad for at jeg hadde en jobb å gå til med en gang jeg var ferdig utdannet (før jeg var ferdig faktisk), men det gjør jo livet mitt ganske forutsigbart. Og ja, jeg ser fortsatt etter mulige etterutdanningstilbud eller muligheter til å gjøre noe annet (og nei, jeg forlater ikke jobben før kontrakten utløper). Jeg er så redd for å gro fast. Som den landsens jente jeg er, så er frihet viktig for meg. I need space er et uttrykk som passer både for en geograf og liberalist, og jeg trenger ikke minst rom for å utvikle meg selv. Nettopp derfor trenger jeg noe mer. Jeg trenger både drømmer, og jeg trenger å vite at det fortsatt er mulig å lære noe nytt og bli litt smartere. Jeg trenger å se for meg en givende fremtid.

Fremtid og fortid. Nå er jeg i gang med å lese gamle referater fra debattene i Stortinget fra slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Det er noe av det artigste jeg har gjort siden jeg begynte her, og nå når alle de folkevalgte er borte har jeg tid til å gjøre sånt og å utvikle kunnskapen min. Verden har gått videre, og partiet har utviklet seg. Ikke minst har argumentasjonen utviklet seg. Men det er skremmende å se at for tjue år siden diskuterte de akkurat de samme tingene som vi gjør i dag. Med unntak av at FrP har tatt over SVs rolle i forhold til å mene at det satses for lite på høyere utdanning. Jeg skal jammen ta en titt på gamle referater om distriktspolitikk senere....jeg har en følelse av at jeg vil gremmes over argumentasjonen......:)

Jeg er litt deprimert....er ofte det ved inngangen til jula og ved utgangen av et nytt år. Jeg innbiller meg at noe trist og leit en gang skjedde ved inngangen til jula, og at dette sitter igjen i undebevisstheten min slik at jeg automatisk blir deprimert når jula kommer. Dessuten syns jeg ikke det er noe trivelig i Oslo, det er kaldt i leiligheten min og jeg lengter hjem. Til bygda. Til venner. Og til naturen. Inntil jeg kommer hjem skal jeg drømme om andre steder, andre tider og andre omgivelser. Og kanskje om at drømmemannen dukker opp i snøfonna og i kulden. Som Mr.Big i Paris.....*sukk* (gud, nå er jeg virkelig sentimental). Jeg skal nå kjøpe julegave til meg selv; skoesken med Sex and The city. Og da er kvelden reddet! :)

De ser jo ut som de har fått juling alle sammen

I går lekte jeg altså opprører. En person som hater alt, og spesielt foreldrene, samfunnet, vennene, skolen. Jeg har et ubegrenset sinne, og det eneste jeg finner trøst i er altså black metal. Omtrent slik må det føles å være 17 år, ha langt svart hår, svart sminke og ikke minst gå rundt i brudekjole på konsert og skjære seg selv i armen (som han duden i Turboneger ville uttalt seg).

Da jeg bestemte meg for å forsøke å bevege meg fra mitt trygge stabile bygdejenteliv til å reise på metal-konsert (altså; det er forresten mange på bygda også som har det fælt og liker metal), så fant jeg ut at jeg måtte se ut som jeg faktisk hadde peiling (jeg har ikke peiling). Så jeg investerte i en svart altfor stor hettegenser, metal-thigts og tegna meg alldeles svart rundt øynene. Jeg følte at jeg passa inn på konserten, men etter konserten stakk vi innom en kebab-sjappe (jeg spiste falafel; bare for å understreke at jeg ikke er blitt så crazy at jeg er begynt å spise dyr). Og så kommer det jammen en voksen dude forbi meg (han så kjedelig ut), og spør: "Var det en bra konsert eller?". jeg blir så sjokkert at jeg ikke klarer å svare, og tenker: "satan.-...hvordan kan han se at jeg har vært på konsert". Etter hvert kommer det en rekke andre fra freak showet inn på sjappa, og da hører jeg han pent kledde kjedelige herremannen si surt til kompisen sin: "De ser jo ut som de har fått juling hele gjengen!". Jeg fikk lyst til å gå rett bort til den kjedelige mannen og skrike han opp i ansiktet: "VI ER IKKE SOM DU TROR, din fordomsfulle kjedelige gamle mann. Du skulle bare visst hvor mye intelligens og klokskap vi har inni oss, selv om vi ser triste ut på utsiden". Jeg gjorde det ikke. Men jeg syns både det var litt skremmende og litt moro å bli plassert i båsen "de ser ut som de har fått juling alle sammen". Og jeg hadde litt lyst til å kjempe for imaget til alle disse freakene jeg føler jeg er blitt mine venner.

Interessant opplevelse for øvrig. Men nei; Sugarland, Dwight, Dolly, Trisha, Gretchen, Alan, Toby og Dixi Chicks er fortsatt mine favoritter. Bare så det er sagt. Nå bær det snart heim til jul. Til bygdeliv, bygdefest og -20 grader. Og der tør jeg nok ikke gå rundt å se ut som jeg har fått juling. Der er det tilbake til prektige, fornuftige, flinke, men beintøffe Hanne.

Nytt liv som fjortis-rocker?

Min nysprungne frihet har i dag resultert til at jeg har takket ja til å bli med på Marilyn Manson-konsert med Turboneger som oppvarmingsband. Jeg tenkte det kunne være et interessant sosiologisk prosjekt, og siden jeg er både nysgjerrig og lærevillig tenkte jeg at det ikke kunne bli annet enn gøy. Nå har jeg kjøpt meg giga college-genser og mangler bare lue/cap, så ser jeg ut som en perfekt fjortis.

For en country-elskende bygde-jente er det noe helt fundamentalt fremmed å gå på satanistrocke-konsert der de antageligvis drikker blod og dreper dyr på scenen. Og der musikken trolig er bråkete. Jeg vet jeg høres ut som jeg er 50 år. Dette er mitt første steg mot å løsne litt opp på mitt prektige ytre og indre, og gjøre slike ting jeg aldri ville trodd jeg skulle gjøre for kort tid tilbake. Det er hva vi kaller å leve! :)

Jeg er fri! Og har fått livet mitt tilbake!

Dei siste drøye året har vært preget av at jeg aldri helt har kunnet slappe av fordi jeg alltid har hatt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har jobbet nok med oppgave min. Da jeg fikk jobb på Stortinget i mars ble alt mye verre. Jeg har seriøst ikke hatt noe liv det siste halvåret. I tillegg til at jeg satte alt inn på å gjøre en god jobb som politisk rådgiver, så visste jeg at jeg også måtte fullføre utdannelsen min. Jeg aktet ikke å bli en av disse halvstuderte røverne innesperret på Stortinget og i politikken, som ikke klarer å få seg jobb utenfor det politiske system fordi politikken har tatt så mye tid at de ikke klarte å få seg en skikkelig utdannelse.

Da jeg sluttet i jobben min 30.september hadde jeg nøyaktig 1 1/2 måned å bli ferdig med masteroppgaven min. Det har vært ekstremt krevende uker! Men fy søren så mye jeg har lært. Og det har vært veldig interessant. Nå når jeg er tilbake i jobb på Stortinget, så kan jeg faktisk nå, etter å ha fullført alle eksamener, slappe av etter at arbeidsdagen er slutt. Jeg kan gå på shopping, gå på kino, være sammen med venner og ikke minst ta opp igjen min store drøm; nemlig å bli forfatter. Også skal jeg lære meg spansk! Vurderer også å begynne å danse. Det er så fantastisk å vite at man faktisk kan ta seg tid og samvittighet til slike ting.

På fredag hadde jeg altså muntlig eksamen. Av en eller annen grunn mente faktisk sensorene at oppgaven min både var god, og interessant lesing. Jeg vet ikke om de sa det bare for å være snille, men de ga meg i hvert fall en karakter som gir meg mulighet til å bli både forsker og søke en ph.d-grad i USA. Og det gir meg enda større frihet i forhold til muligheter senere i livet. Ellers er ikke karakteren viktig for meg, men å ha klart å fullføre denne oppgaven. Og ja; å skrive masteroppgave er faktisk fryktelig vanskelig!! Å skrive en oppgave der alt skal henge sammen, der teori og empiri må knyttes sammen og der man må bruke tillærte metoder på det man ønsker å tilegne seg lærdom innenfor, er faktisk vanskelig. Men jeg har lært mer på dette drøye året med oppgave, enn de seks årene jeg har studert tidligere. Jeg ville ikke vært det foruten, og nå er jeg altså ferdig!

Nå er det søndag. Jeg la meg tidlig i går, og er frisk og opplagt. I dag har jeg ryddet og vasket klær, hørt på musikk og bare slappet av. Snart skal jeg på shopping på Storo-senteret. Livet er fantastisk! Og etterpå skal jeg kose meg med håndball-finale. Og etter det igjen skal jeg sette meg ned for å lære spansk! Uten dårlig samvittighet. Uten å vite at det er noe jeg MÅ gjøre.

I morgen skal jeg sende oppgaven min til alle informentene i Indre Namdalen, sammen med julebrev. Det blir bare gøy! Og så håper jeg virkelig de kan bruke oppgaven min til noe, slik at jeg faktisk føler at jeg har gjort noe samfunnsnyttig!

Nyt søndagen alle sammen. Det gjør jeg!! :) :) :)

Angst og mediastrategi

Tok nå for første gang igjen en titt på oppgaven min. Både fordi jeg snart skal ha muntlig eksamen, og fordi jeg har funnet ut at det er på tide å gå til media for å få funnene mine kjent for publikum. Det ser ikke bra ut. Oppgaven er jammen preget av både dårlig språk, kommafeil og gudene veit hva. Jeg trudde faktisk den var bedre, men nå så jeg at jeg nok burde lest gjennom deler av den litt flere ganger før jeg leverte. Nå kaldsvetter jeg.

Det er også tid for å publisere oppgaven min elektronisk, og i den forbindelse må jeg lage et sammendrag. Jeg klarer ikke det. Jeg har mest lyst til å legge meg ned for å gråte fordi jeg føler den ikke fortjener et sammendrag. HUFF!!!

Jeg får håpe Nationen og Namdalsavisa finner den mer spennende. Kontakt er i hvert fall opprettet, så får vi håpe at oppgaven min har interesse utover å ligge usett i arkivene på Blindern.....

Nå trur jeg at jeg bør gå hjem å legge meg. Dette er ikke bra for psyken. Må være i godt humør, og mene at oppgaven min er knallgod når jeg skal snakke med journalister. Får håpe alt ser mye lysere ut i morgen tidlig!

Kjære kunde

Du har no fått ein betalingsplan for utdanningslånet ditt. Betalingsplanen blir sendt ut når du har avslutta eller avbrote utdanninga, eller når du ikke lenger søkjer om eller har rett til støtte frå Lånekassen.

Det samla lånet ditt er kr 363 527,00 kroner.

Lånet ditt er sett renteberande 1.07.2007 med rentesats 4,90% p.a. Frå 1.10.2007 er rentesatsen 5,30% p.a. Du skal betale fire terminar i året. Frå forfallet 15.02.2008 skal du betale 7 575. Lånet vil vere innfridd i år 2027 etter gjeldande betalingsvilkår.

Jeg skylder altså Lånekassen omtrent like mye penger som jeg har i årsinntekt. Moro å avslutte utdanning ja. Det blir nok julegaver fra fretex i år igjen. Og hva skulle jeg gjort hvis jeg ennå ikke hadde fått meg jobb? Jeg føler meg som en slave av systemet. Jeg vil være fri!!! Men det vil ikke skje før i 2027.......

Vedr. avsluttende eksamen i samfunnsgeografi for Hanne Maren Blåfjelldal

Dette var tittelen på brev jeg fikk i dag. Tenk det: avsluttende!! Det gikk et stort grøss gjennom meg da jeg fikk det. For det er liksom ikke helt gått opp for meg at jeg har levert oppgaven min.

Oppgavens tittel stod også i skrivet. Jeg syns det i det hele tatt er merkelig at jeg har levert noe som har en offisiell tittel.

Sensorer er Knut Onsager fra NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) og Robert Hassink fra UiO. Flinke folk begge to. Selv om jeg ikke har noen av de med i referanselisten min.

De er vel i gang med å lese gjennom oppgaven min med et kritisk blikk. Det skal jeg også gjøre snart. Men ikke før sånn ca 12.desember. Orker ikke ennå.

Muntlig eksamen er 14.desember klokka 1630! Fredag til og med. Jeg håper den helgen blir en bra helg! :)

Ingen dårlig samvittighet...

Altfor masse vin på lørdagskveld, og i elendig form på søndag ute av stand til å bruke hjernen. Men har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke får jobbet på søndag?? NEI! For jeg er ferdig med masteroppgaven min!!!

Heime på bygda. I går var jeg første gang ute på "by'n" på Fagernes på ca to år. Sammen med alle kidsa. I Valdres flytter mesteparten av folk ut av distriktet like etter videregående, så det vil si at de fleste som går ut i helgene er de under 19 år og de menneskene som aldri kom seg ut av dalen, eller slike som meg som er litt usikre på hvor de egentlig vil bo, og pendler mellom bygd og by.

Bakgrunnen for at jeg var ute i går var at "jeg kjenner bandet". :) En bekjent av meg spiller i et band der flesteparten av bandmedlemmene kommer fra Drammen(!), som i går skulle spille på Fagernes største uteplass, nemlig "Gjestegården". I den forbindelse havnet jeg selvfølgelig på vorspiel med musikerene. Følte meg veldig priviligert. Vorspiel med gitarspill og sang er det ingenting som slår. Selv om ingen av de nok lot seg imponere av min versjon av Dolly Partons "Jolene". hihi. Eller min versjon PÅ gitar av Britneys toxic. enda mer hihi.

Jeg klarte å komme meg gjennom kvelden uten å bli altfor full, og var hjemme igjen ikke senere enn klokka 0200 og fikk skyss av en nabo. Slik er det når man bor på bygda. Man kan ikke vente til uteplassen stenger og så kapre en drosje. Det går ikke. For drosjene finnes ikke hvis du ikke forhåndsbestiller dem. Og siden det er 30 km mellom Fagernes og Bagn, er det vanskelig å gå. Derfor må man gripe sjansen når noen edrue folk bestemmer seg for å reise, og i natt hadde jeg flaks.

Eneste tabben var at jeg glemte igjen kortet mitt i baren (et resultat av at jeg er et surrehue, og ikke at jeg var full), så det skal jeg opp å hente nå.

Nå er det fest!

Oppgaven er levert og alt er fryd og gammen. Nå skal jeg ut å drikke vin! :) Har veldig lyst til å pelme musserende vin til jeg blir snydens, men er vel best å drøye til etter muntlig eksamen! Og skal jo på jobb i morgen.....

Men nå har jeg levert! Hvem hadde trodd det etter at jeg misset fristen 15.mai og 15.september. Hurra! Nå er det fest!

Forord

Helt siden jeg begynte som geografistudent i Trondheim har jeg visst at jeg skulle skrive masteroppgave om Bygde-Norge. Min interesse ble tent på grunnfag der vi lærte om befolkningsmønster i Norge, og det gikk opp for meg at hovedproblemet for distriktene ikke er at folkene flytter ut, men at kompetansen forsvinner.

Indre Namdal er et typisk uttynningssamfunn der kompetanse forsvinner sammen med innbyggerne. Imidlertid er det alt annet enn destruktive tanker som preger menneskene som bor der. Til tross for, etter min mening, sentrale overgrep mot regionen når det gjelder vern og kjerneområder for rovdyr, så er det en enorm positivitet som råder. Takk til alle seks ordførerne for utrolig morsomme og lærerike samtaler, og takk for deres ærlighet. Uten deres informasjon ville jeg aldri klart å fullføre denne oppgaven. Takk også til alle næringskonsulentene i kommunen, og til Lierne næringsselskap. Dere har øst av deres kunnskap slik at jeg har fått dannet meg et helhetlig bilde av regionen. Takk til Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, takk til Indre Namdal regionråd og takk til Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Takk til min veileder Bjørnar Sæther, som har gitt meg uvurderlige innspill spesielt i sluttfasen av arbeidet. Du er kanskje ikke alltid enig med meg, men har fått meg inn på rett spor når jeg har forsøkt å ta noen snarveier (og spesielt innenfor teorien).

Sist men ikke minst. Takk til bedriftene i Indre Namdalen. Takk for at dere står på, og bidrar til at regionen skal vokse, både økonomisk og befolkningsmessig. En spesiell takk til bedriftene jeg snakket med. Dere forklarte meg hva det innebærer å drive en bedrift langt unna markedene.

Takk også til mine foreldre for økonomisk bistand under mine besøk i Indre Namdal. Når man er student, så er kostnadene til leiebil uoverkommelig om man ikke ha snille foreldre. Takk også til min arbeidsgiver det siste halve året for å gi meg fri til å fullføre oppgaven, og for at jeg fikk bruke kontor og IKT-fasiliteter under studiepermisjonen.

Takk for at lange avstander fikk øynene mine opp for hvor avhengig folk i distriktene faktisk er av bilen. Selv om jeg er vokst opp i Valdres, så gikk det først opp for meg under mine besøk i Indre Namdal hvor lite fri og hvor immobil man er uten bil der oppe. Så til ordføreren som spurte meg et retorisk spørsmål: ”Skal vi liksom ha dårlig samvittighet vi som er avhengig av bilen – når de der nede driver med det derre rallygreiene sine?” Nei; dere skal aldeles ikke ha dårlig samvittighet!

Det jeg husker best fra tiden jeg har tilbrakt i Indre Namdal er da jeg skulle kjøre over en fjellovergang til Røyrvik, der det var full snøstorm” og veien var i ferd med å snø bort. Jeg måtte stoppe bilen og brøt ut i hysterisk gråt, og skrek: ”Hvorfor i huleste verden bosetter folk seg borti her?”. Så bestemte jeg meg for at dette skulle jeg klare, startet bilen, og kom meg utrolig nok over fjellet og til Røyrvik. Denne episoden beviste for meg at man klarer det man vil klare om viljen er sterk nok. Slik som jeg nå klarer å levere masteroppgaven min. Og slik som jeg er sikker på at det er mulig å snu utviklingen i mange rurale områder i Norge!

Hanne Maren Blåfjelldal
Oslo, 20.november 2007.

Så er dagen kommet...

Nå er den endelig her - dagen jeg skal levere. Og jeg er ferdig! Fem eksemplarer ligger ferdig trykt, som nå skal leveres på institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Jeg har ikke orket se gjennom blekka. Er så redd det skal være feil der, og det vil jeg ikke oppdage nå.

Skal opp til Blindern om en time, og skal levere oppgave kollektivt. Det vil si; masteroppgave har ført til at jeg har funnet sammen i gleden/sorgen/fryden/skrekken med ei jeg gikk på videregående med, som også skal levere oppgave i dag. Vi har samme veileder, og ved en tilfeldighet fant vi ut at begge skulle levere oppgave nå. Så vi har hatt noen utvekslinger av frustrasjoner på facebook og over kaffe. Veldig hyggelig å snakke med noen man vet befinner seg i samme situasjon.

Muntlig eksamen blir 14.desember. Og etter det er jeg FERDIG FERDIG FERDIG. Med utdannelsen min. Og siden jeg har fått meg jobb før fullført utdannelse, har jeg ingen grunn til å klage. Vil jeg tro.

Jeg er ferdig! Jeg er ferdig! Jeg er ferdig!

Jeg er ferdig! jegerferdigjegerferdigjegerferdigjegerferdig

117 sider inkludert alle vedlegg, figurer, innholdsfortegnelse.

jegerferdigjegerferdigjegerferdig

Nå gjenstår bare å konvertere fila til en sånn adobe-ting. Og det klarer nok ungeFrøken dataekspert helt utmerket.

Orker ikke lese korrektur. ER SÅ LEI HELE BLEKKA!

Koko...

Puuust! Dypt!

Jeg har seriøst aldri vært så stressa i hele mitt liv. I tillegg til at jeg nå har begynt i jobben min, og må jobbe 9-16 hver dag, så skal jeg levere oppgaven min om bare noen timer. Torsdag klokken 1400 er fristen, og oppgaven skal leveres i fem eksemplarer.

Og er jeg ferdig? neeei...ikke akkurat!

Nå sliter jeg mest med de formelle tingene som skal på plass, det vil si at alt kommer i rett rekkefølge, at kildene er riktige og at tabellene og figurene kommer på samme side, og ikke blir delt på to sider. I tillegg er metoden min det man kan kalle tynn. Eller som veilederen min sa: "teorien din er overraskende god, så plasser metodekapittelet litt gjemt bak teorien". Trenger jeg si mer?

Nå gjenstår:
- Innholdsfortegnelse
- liste over informanter til vedleggene
- kutting og oppstramming av konklusjon

Og i tillegg trykking av oppgaven.

Jeg klarer det nok, men fy så glad jeg skal være når jeg får levert oppgaven på torsdag. Dette er ikke bra for nattesøvnen.

Forsiden min!!! :) Som jeg har brukt halve lørdagskvelden på å lage

Ikkje få panikk!

Unge Blåfjelldal hadde glemt en viktig ting; trykketid. Her om dagen fant jeg ut at det tar fire dager å trykke oppgaven, og at oppgaven selvfølgelig må være klar fire dager før fristen (hvis jeg ikke bruker privat trykkeri). FULL PANIKK!

Alt er kaos. Jeg har 105 sider med ord som ikke er relevant for problemstillingen min (det føles i hvert fall ikke sånn akkurat nå). Og nå har jeg brukt en hel dag på å skrive innholdsfortegnelse. Snakk om effektivitet. Oppgaven skulle vært sendt til veileder for fire dager siden, og enda er den ikke klar. Må nok jobbe til tolv i natt. Dette er det verste jeg noen gang har vært med på. Jeg er totalt ute å kjøre. Mangler kart gjør jeg også. Og her i stad fant jeg ut at jeg hadde mistet en million kroner som er blitt borte på veien fra fylkeskommunen til bedriftene i Indre Namdal. Men det er kanskje vanlig at 25% av pengene forsvinner i administrasjon eller bare i luften??

Og om ikke dette er nok, så har jeg nettopp meldt meg på spanskkurs. Gleder meg til jeg er ferdig med denne oppgaven, slik at jeg kan få livet mitt til å bestå av litt andre ting enn jobb, studier og politikk. Jeg er snart ferdig!! Puh....nå kommer snart tårene....

Dette går aldri bra. Hjelp!

Å lese korrektur, samt å se etter teoretiske og empiriske inkonsekvenser, og sørge for at enhver liten bit i teksten er nødvendig for å svare på problemstillingen min er ikke moro.

Egentlig har jeg bare lyst til å gjøre det sånn:

Problemstilling: Er de bedriftsrettede virkemidlene egnet til å oppfylle målsettingene i distriktspolitikken i Indre Namdal i perioden 2004-2006?

Konklusjon: Nei! (etter å ha vist på en halv side en graf med empiri på at befolkningstallet har gått ned i perioden)

Jeg blir gaaaal. Jeg har 103 sider med svada og ord som egentlig ikke sier noe som helst.

Og jeg må være klar til å sende mesterstykket til trykking neste mandag.

Dette går aldri bra. HJELP!!

Min første fradelingssak!

Dette jeg nå skal skrive har ingenting med masteroppgaven min å gjøre (men er en en god grunn til at jeg ikke kommer til å bli ferdig med masteroppgaven veldig mange dager før tidsfristen), men kanskje litt med distriktspolitikk å gjøre...

I morgen skal jeg i mitt første møte i formannskap/planutvalg (dette vervet er altså grunnen til at studiene ofte går litt tregt), og der skal jeg behandle min første fradelingssak. Jeg gleder meg som en unge!! De som kjenner meg veit jeg er sosialliberal - helt til det kommer til privat eiendomsrett. Der finner du antageligvis ikke mer helstøpte liberalister enn meg.

Så jeg sier bare: Leve distriktene! Og leve den private eiendomsretten!

Skal, skal ikke?

Halv tre på lørdag...har akkurat fått kommet i gang med skriving på kontoret mitt her på Stortinget (jada; jeg er en priviligert student!!), og sliter nå med det sedvanlige dillemmaet.

Ut på byen i kveld (og ganske sikkert ødelegge hele søndagen)

eller

Taco og "skal vi danse" på den nye tven min (jeg har fått meg tv; jeg har fått meg tv) slik at jeg er frisk og opplagt til å være pliktoppfyllende hardt arbeidende student på søndag.

Klarer ikke å velge.....og jeg har konstant lyst til å drikke vin (men sånn er det vel på slutten av arbeidet med en masteroppgave).

Innlevering 22.november

Jeg har fått en ukes utsettelse på innleveringen, så nå er det tre uker igjen. I dag våkna jeg klokka 0545, fikk ikke sove, og tankene mine var: "Jeg skal levere masteroppgave om tre uker. HJELP!" Også tenkte jeg: "Jeg klarer faktisk å bli ferdig!", også begynte jeg å skjelve, kaldsvette og nesten-gråte (hulke; tårer i halsen eller hva det nå enn kalles) om hverandre. Helt i ubalanse! Dagen vi (eller jeg) trudde aldri skulle komme, kommer faktisk. Og jeg blir snart ferdig utdanna. Men mye arbeid gjenstår, og det blir knallhardt de to neste ukene. Men jeg klarer det! Jeg klarer det! Jeg klarer det!

Jeg tipper 22.november blir første dag på ca tre år at tårekanalene mine åpnes!

Oppgaven din er som en stortingsmelding!

Hmm...vel...du er litt lite analytisk...vel...jeg kan vel si det sånn at den bærer preg av at du har jobbet som politisk rådgiver på Stortinget det siste halvåret....vel...hmm...vi kan vel si det sånn at jeg får samme følelse av å lese oppgaven din som jeg får når jeg leser en stortingsmelding...

Sitat fra veilederen min etter å ha lest første utkast til masteroppgave. Trenger jeg si mer? :)

De første lekkasjene

I dag er det nøyaktig en måned til masteroppgaven skal leveres. Og da er det vel på tide å komme med noen lekkasjer. Lekkasjene i dag er noen sitater som skal brukes, som kanskje kan si noe om hva som blir konklusjonene i oppgaven min.

Så her får dere morsomme sitater fra Nord-Trøndere (anonymisert selvfølgelig):

Mulig det blir billigere, men jaggu blir det et ensartet samfunn hvis alle skal bo i byene. De må akseptere at det koster litt mer hvis vi vil ha Norge slik det ser ut i dag

De (miljøvernerne i byen) prøver å gi oss dårlig samvittighet for at vi kjører bil. Skal vi ha dårlig samvittighet vi som er avhengig av bil når de holder på med det derre rally-greiene?

Nord-Trøndelag fylkeskommune er snillest mot de det er mest synd på

Vern og rovdyr…vi har ikke akkurat etterspurt det..det er noen andre som har bestemt det..men vi må utnytte det på en positiv måte.

Snåsa er en gjøkunge i Indre-Namdalen. De hører egentlig ikke til her. De hører til i Steinkjer-området.

Han er jo kanskje den flinkeste i indre Namdalen til å skrive søknader. Han gjør det så elegant at vi merker nesten ikke at det pågår. Han skriver nesten søknader for alle.

I regionalt næringsfond bruker vi penger som fulle sjømenn. Vi avslår bare det vi må avslå. Vi avslår ikke søknader i regionalt næringsfond fordi vi ikke har tro på prosjektet. Det er heller om å gjøre å bruke opp pengene slik at man kan klage over at man ikke har fått nok.

Den moderne, strømlinjeformede, hippe strukturen til Innovasjon Norge sliter vi med

Det å si at her er det mye rovdyr, eller her er det veldig kaldt eller her er det veldig sure folk eller her har vi alt for lite penger. Det virker mot sin hensikt, og det må vi slutte med. I stedet for å si at nå blir vi oppspist av jerv og det er nesten farlig å gå i skogen fordi bjørnen er så stor, så kan vi si at her er det kjempeflott, men vi har en bjørn for mye. Bare den nyansesforskjellen kan være nok til at vi fremstår mer positive og attraktive.

Senterpartiet skvisa i Nord-Trøndelag

Så er det endelig avgjort at Senterpartiet er skjøvet ut i kulden i senterparti-fylke nummer én, Nord-Trøndelag. Dette er skjedd etter dobbeltspill og klønete opptreden av Senterpartiet. Høyre, KrF, Venstre og AP har nå lagt frem sin politiske plattform for de neste fire årene:

http://www.ntfk.no/VisNyhet.asp?Id=3528

Noen store endringer ser det med andre ord ikke ut til å bli. Nord-Trøndelag fortsetter sin satsing på kultur, næring og ungdom. Dette er ting som sikkert vil ses igjen i distriktspolitikken i fylket også de neste fire årene. Men store forandringer regner jeg imidlertid ikke det vil bli. Om da ikke mine konklusjoner i mesterstykket om distriktspolitikk i Nord-Trøndelag, vil skape rystninger og få de til å omrokkere hele virkemiddelapparatet i fylket. Jeg lover å sende det nye fylkesrådet et eksemplar. Og vil benytte anledningen til å ønske dere lykke til. Og også en bønn om større spissing av de distriktspolitiske virkemidlene (men det vil dere få vite mer om når min rapport blir endelig offentliggjort; dette er bare en liten lekkasje).

Hva var det vi sa?

Så er det altså skjedd. Bjørn har gått til angrep, og drept et menneske i Sverige, like ved grensa til Lierne kommune i Indre Namdalen. Dette er hva som er fryktet av innbyggerne i Lierne, og kjenner jeg lokalbefolkningen i Lierne rett kommer nå presset mot sentrale myndigheter til å øke i forhold til rovdyrpolitikk. Men som vanlig, så blir ikke Liernes krav om lokal bestemmelsesrett hørt nå heller. Det må nok skje tragedier i Norge før miljøvernerne i Oslo skjønner hva de har gjort mot Lierne kommune. Også lurer dere på hvorfor folk flykter fra bygda??

http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article3044811.ece

Eller var det bjørn som drepte? Etter å ha lest denne ingressen ble jeg litt usikker på om bjørnen fant jegeren drept eller om det var bjørnen som drepte jegeren.

Hva skjer med Senterpartiet i Nord-Trøndelag? Og hva blir konsekvensen for Indre Namdalen?

Det er fullstendig kaos i det politiske miljø i Nord-Trøndelag etter at det ble avslørt at Senterpartiet har hatt et hemmelig sidesprang med de borgerlige partiene i fylket.

http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article3043467.ece

http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article3038286.ece

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har inngått en avtale om samarbeid i fylkeskommunen de fire neste årene, men for et par dager siden ble det avslørt at Senterpartiet også hadde skrevet under en avtale med de borgelige partiene noen dager før valget. Arbeiderpartiet er sjokkerte, og skal ha representantskapsmøte i dag for å diskutere saken. I verste fall kan det ende med at AP bryter med SP og henvender seg mot sentrum og høyre.

Senterpartiet har opplagt gjort det vanskelig for seg selv i Senterpartifylket over alle fylker. Det finnes ingen fylker eller distrikter hvor Senterpartiet står sterkere enn her. Og nå kan de i verste fall risikere å bli satt på sidelinjen i styringen over de distriktspolitiske virkemidlene i Nord-Trøndelag de neste fire årene (selv om jeg ikke trur det kommer til å skje).

Heldigvis skriver jeg ikke om fremtiden, men om fortiden. Og det er ingen tvil om at mine informanter stort sett har vært veldig fornøyd med fylkeskommunens innsats mot Indre Namdalen de siste fire årene. Og mange av dem har ymtet frempå at det er takket være Senterpartiet, som alltid snakker de mest grisgrendte områdene sin sak. Og i Nord-Trøndelag er det Indre Namdalen som er distriktsregionen over alle distriktsregioner.

Nå står ordfører i Grong og fylkesleder i SP, Erik Seem, i sentrum for alt bråket og blir pekt ut som en Judas og syndebukk. Kan han i verste fall gjøre det slik at Senterpartiet mister styringen over Nord-Trøndelag? Og kan det i verste fall føre til at Indre Namdalens interesser blir svekket de fire neste årene?

PS: Grong-ordfører Erik Seem ble forresten for to dager siden lagt inn på sykehus for hjertetrøbbel. God bedring ønskes han! Og om to måneder skal du få tilsendt mesterstykket om Indre Namdalen fra en ung studine i Oslo. Det kommer nok til å føre til at alle sorgene forsvinner. :)

Aldri mer Blindern?

Det ble med den ene dagen på Blindern. Nå har jeg funnet ut at det er like hyggelig å være hjemme å arbeide. Og ja; jeg trives faktisk i leiligheten min. Men de siste sju månedene har jeg nesten ikke hatt tid til å være her, så de har hopet seg opp med rot, klær og støv, og det har utviklet seg til å bli den berømmelige onde sirkelen. Lite tid hjemme gjør at det blir utrivelig hjemme, og dess mindre trivelig man føler at det er hjemme dess mindre tid ønsker man å tilbringe der. Men nå har jeg begynt og trives her.

Konsentrasjonen er det så som så med...men det verste er at begge pc'ene mine har litt problemer med seg selv. Den fylkeskommunale pcen min fant plutselig ut at han skulle ta kvelden siden jeg nettopp er gått av som fylkespolitiker, og har kjøpt pcen for en tusenlapp etter å ha "lånt" den i fire år. Stortingspcen min er mer stabil. Men stabilt treg. Og som den utålmodige sjel jeg er, så vurderer jeg nå å kjøpe meg en pc. Skal jeg klare å få levert oppgave 20.november uten å gå på veggen av frustrasjoner over teknologien, så må jeg nesten det. Det er miljøvennlig det....Og så hadde jeg egentlig tenkt til å kjøpe meg tv. Men som den fattige student jeg er, så må jeg nå vente enda et år før det blir tv på meg. De prioriteringene....Apropos fattige. Nå når jeg ikke arbeider på Stortinget lenger, følger jeg ikke med på statsbudsjett og sånn. Men jeg fikk med meg at det som var det virkelig horrible med budsjettet var at det ikke tok de "fattige" på alvor. JA; det er ille når vi fattige ikke har råd til tv. Og når folk ikke har råd til å kjøpe seg leilighet i Oslo. Og ikke får sosiale ytelser til å strekke til i storbyene. Det er virkelig synd på oss. Men det er bra at jeg, og alle dere andre fattige, har mulighet for å flytte til bygda der vi kan leie et stort hus for to og et halvt tusen per måned. Da trur jeg dere "fattige" fort finner ut at ti tusen kroner i måneden kan strekke ganske langt.

Men oppgaven ja...jeg er i gang. Har begynt på analysen nå, og er i gang med å gruppere og gå gjennom alle tilsagn om tilskudd til bedrifter i Indre Namdalen i årene 2004-2006. Her er de kalde fakta så langt: 16,5 mill fordelt til bedrifter i regionen fra Innovasjon Norge i perioden, noe som gir et gjennomsnittstilskudd på 238 000 kroner per bedrift. I det regionale fondet er det bevilget 5,2 millioner kroner, noe som gir et gjennomsnitt på 32 000 kroner per tilskudd.

Altså; i løpet av et år har jeg nå klart å finne ut at Innovasjon Norge er rausere med pengesekken enn et regionalt fond. Faktisk i gjennomsnitt 202 000 kroner rausere. Dette er forskning på høyt nivå. :)

Blindern versus Stortinget

De er begge to veletablerte institusjoner med mye historie knyttet til seg. De samler begge to mennesker fra alle steder av Norge. De sysselsetter begge to mennesker som ikke ville fått seg jobb ute i den virkelige verden. Og ikke minst så er hverdagen for de fleste som er tilknyttet dem preget av masse ferie. Jeg snakker selvfølgelig om Blindern og om Stortinget. Disse to institusjonene som har vært en så viktig del av livet mitt det siste året. De siste sju månedene som ansatt på Stortinget, og tiden før det, var det altså Blindern jeg tilbrakte mesteparten av tiden min hos.

I dag var jeg tilbake på Blindern. For å fullføre utdannelsen min. Det var med blandede følelser jeg troppet opp på lesesalen i dag for å starte på nytt på mitt ufullførte prosjekt. Men nå er tiden inne for en uhøytidelig terningkast-konkurranse mellom to av de viktigste institusjonene i Norge.

Beliggenhet

Stortinget ligger midt i sentrum, mens Blindern ligger i naturskjønne omgivelser (vel og merke naturskjønt i Oslo-sammenheng) litt nærmere boligen min. Som den bygdejente jeg er blir dette en knapp seier til Blindern.

Blindern: 4
Stortinget: 3

Konsentrasjonsforhold

Eget kontor på Stortinget trekker opp, kollegaer som forstyrrer og eposter og meldinger som MÅ gjøres eller besvares NÅ trekker ned. Men sammenlignet med en lesesal på Blindern der tastelyd, slafsing, snufsing og småsnakking preger hverdagen blir dette en klar seier til Stortinget.

Blindern: 2
Stortinget: 4

Kantine

Er kantina på Blindern blitt bedre på de siste sju månedene? I dag så den både delikat og innbydende ut, men det er kanskje fordi jeg har måtte slite med dårlig mat på Stortinget i sju måneder. Trekker ned gjør imidlertid prisene, som ikke er studentøkonomi-vennlige. Men stoooort pluss for bra utvalg av vegetarmat. Stortinget og Blindern skulle bytta kantiner. Da hadde vi fått god, men litt dyrere mat på Stortinget og vond billig mat på Blindern.

Blindern: 5
Stortinget: 2

Intellektuell kapasitet

Kvasi-intellektuelle smågutter som har havna på Blindern ved en feiltakelse appellerer ikke til meg. Det gjør heller ikke wannabe statsvitere som skal diskutere årsaker til Frps middelmådige valgresultat i lunsjen. Til dere vil jeg si; dere har virkelig ikke peiling og mangler totalt innsikt. Selvhøytidelige ansatte og politikere på Stortinget har også visse mangler. Så dette blir dødt løpt.

Blindern: 3
Stortinget: 3

Hunk-faktor

Hvor er alle mennene blitt av? Og da snakker jeg om ekte menn som ikke er redd for å få litt møkk under neglene, og ikke fremstår som forvokste mammadalter.

Blindern: 1
Stortinget: 1

Humor

FrPere har i hvert fall humor. Det skal de ha. Dette blir en klar seier til hverdagen på Stortinget, som tross alt består av en del selvironi og morsomheter.

Blindern: 2
Stortinget: 5

Kollegaer

Siden jeg ikke har venner på Blindern ettersom jeg har vært borte de siste sju månedene, er det vel kollegialt bedre for meg å være på Stortinget. Har møtt to kjente mennesker på Blindern i dag, og begge to kjenner jeg fra politikken. Jeg er seriøst blitt en politikernerd som mangler sosialt nettverk.

Blindern: 2
Stortinget: 4

Teknologi

Nettverket på Stortinget er treeeegt. På Blindern er det bra. Men i dag skulle jeg koble opp pc til det trådløse nettverket på Blindern. Jeg strevde lenge og vel, og måtte til slutt spørre IKT om hjelp. Fyren bak disken spør hånlig: "Er det virkelig såååå vanskelig?" (akkurat som jeg er en dum blondine). Pipa får en annen lyd når han ikke får det til, og forklaringen er at pcen min ikke kan konfigureres (eller noe) for nettverket på Blindern fordi jeg har en annen type nettverkskort. Jeg trur ikke noe på han. Men hvem har skylden her? Blindern som ikke klarer å gi meg trådløst nettverk, eller Stortinget (som jeg har fått låne pc av) som gir meg et utdatert nettverkskort? Dødt løp igjen

Blindern: 2
Stortinget: 2

Frihetsfølelse

Å bli tvinga til å lese aviser hver morgen klokka ni, eller å slappe av med Universitas i lunsjen? Knappe tidsfrister på et par timer eller tidsfrist noen måneder frem i tid? Faste arbeidstider og overtid eller komme og gå når du vil? Sitte innesperra i en mursteinkloss i sentrum eller ha kort vei ut til frisk luft?

Blindern: 6
Stortinget: 2

Resultat

Blindern: 27

Stortinget: 26

Ser man det ja!! Vi får tru at Blindern gjør meg til et smartere og mer reflektert menneske før jeg trolig vender tilbake til Stortinget etter endt utdannelse en gang i november. So long!!

En uke igjen!

Om en uke blir jeg student igjen. Om nøyaktig en uke er jeg ferdig med jobben min, og kan vende tilbake til en etterlengtet tilværelse på Blindern. Planen er nå å levere oppgaven 15.november. Klarer unge frøken Blåfjelldal innleveringsfristen denne gangen? Følg med!!

Nyhetsnarkoman? Aldri i verden!!

Avissjangeren kjeder meg. Jeg syns nyhetssendinger på tv er kjedelig og den nettsiden jeg sjekker flittigst er seher.no.

Av en eller annen merkelig grunn var det noen sosekopper som ringte meg i mars og lurte på om jeg hadde lyst til å begynne å jobbe på Stortinget som politisk rådgiver. Det var jamen godt jeg ikke måtte gjennom et jobbintervju for å fortelle om mitt forhold til nyheter.

Vel...denne jobben krever at jeg leser aviser. Hver morgen. Sjefen min mener det er en forutsetning at jeg også ser på nyhetssendinger, men siden jeg ikke har tv hjemme har jeg gitt klar beskjed om at dette ALDRI var en forutsetning da jeg takket ja til jobben. Og at det dermed ikke kommer på tale.

Dette er til vanlig. Nå er det valgkamp. Og jeg har fått det ærefulle oppdrag å sitte i noe som heter valgkampsentral. Det innebærer dette: Oppmøte hver morgen klokka åtte for å lese aviser (nøye) og så skal avisene diskuteres. Og ikke nok med det. Vi har medieovervåking. Og dette er fordelt på vakter. Så når jeg, slik som i dag, har kveldsvakt må jeg høre gjennom alle mulige slags idiotiske debattprogram på radio + se alle nyhetssendinger på tv. Og ikke nok med det. Jeg må skrive ned og rapportere hovedinnhold. Halleluja! Sikkert nyttig, men veeeeldig kjedelig. For å more meg selv så har jeg nå begynt å kommentere alle nyhetsinnslag med mine egne ord. Masse adjektiv! Det gjør det hele mye artigere.......og jeg er forresten ikke noe særlig lei av hele Hydro. Kan ikke avisene begynne å skrive om viktige ting? Jessica Simpson og sånn...


Og masteroppgaven min? Vel...ingen kommentar!!

Dagens "nyhet"

http://www.nettavisen.no/verden/article1260365.ece

Jeg vurderer å trekke det å være vegetarianer enda lenger. Men hvorfor ikke bare leve i sølibat spør nå jeg?

Nå skal jeg snart reise vestover for å være koffert-bærer på tur på Vestlandet. Denne jobben byr på mye rart som jeg aldri hadde trudd jeg skulle gjøre.

Er i gang med masteroppgaven for fullt igjen nå! Kanskje innlevering september går bra likevel...:)

På'n igjen

Sukk.....sånn bare for å forberede meg på jobb igjen i morgen, så sitter jeg nå på kontoret. Mye herk som må gjøres. Blant annet fullføre brosjyre til valgkampen og svare på ørten leserbrev og usaklige beskyldninger som har vært på trykk i avisene mens jeg har vært på ferie. Hva er det med folk som skriver leserbrev og beskylder meg for ting som er totalt bak mål? Som f.eks. at Fremskrittspartiet vil ha bort skatten (ikke redusere, men nå vil vi visst FJERNE den helt), legge ned LO og ellers gjøre det slik at folk i Norge kommer til å tjene ti kroner dagen? Og slikt svada må jeg liksom svare seriøst på! sukk....det er ikke moro å være tilbake igjen fra ferie...

Ibiza var gøy...bortsett fra at stranda vår var stengt store deler av ferien på grunn av at en ting hadde gått på grunn og sølt ut masse olje. Og da stranda åpna igjen fikk vi masse olje under beina.

Jeg er forresten for konservativ for Ibiza. Jeg og Cecilie var antageligvis de eneste menneskene som ikke solte oss toppløse på hele øya. Å blottlegge puppene foran mange mennesker er liksom ikke slikt man gjør når man kommer fra bygda. Men bikinien er på når folk skal ut på byen da...og bikinien er ofte det eneste de har på seg.

Jeg savner forresten Bygde-Norge nå. Jeg har sååååå lyst til hjem til Valdres, men er opptatt begge de to neste helgene. Neste helg pga sommerleir i FpU og neste helg der igjen har jeg valgkampvakt for FrP og må sitte stucked på Stortinget to kvelder på rad (valgkampen er visst i gang her). Men etter det skal jeg hjem hver eneste helg. Gledermeggledermeggledermeg.

Jeg vet dette innlegget ikke hadde mye med masteroppgave eller distriktspolitikk å gjøre. Jeg sitter her og forsøker å motivere meg selv til å begynne å plugge notatene fra Innovasjon Norge inn i excel-format slik at jeg kan få sortert alt og få begynt med analysen her. Og jeg skal liksom levere oppgaven i september...JADA!!!

Harry Potter er kommet (boka altså)!!! Så nå skal jeg snart hjem å lese resten. Lå oppe til klokka 0400 i natt og leste. Og sliter med den vanskelige avveninga å lese masse og ha det kult noen timer, eller å spre det utover slik at jeg har spenning hver kveld i mange uker fremover. Blir vel helst det første tenker jeg....

Det skjer noe på Bygda!!

Jeg er nå tilbake i Oslo etter å ha kjørt hjem fra Indre Namdalen på søndag. Det var ganske trist. Startet klokka 0700 i strålende solskinn i Grong, og dess lenger sør jeg kom, dess mer regnet det. Og da jeg kom hjem til Bagn pøsregna det, og elva vår (Begna) er større enn noensinne. Og vi har nå fått oss en ny attraksjon. Jeg og Ida var rundt og råna på søndag for å se på fossen, flommen, rundballer som var tatt av vannet og oversvømte kjellere. Og vi var ikke de eneste! Hele bygda var rundt omkring for å se på vannet. Legger med et bilde av fossen vår sett ovenfra (og ja, det er den fossen som er VG-kjendis).

Lørdag i Indre Namdalen var jeg på revyfestival, og JA, jeg lot meg imponere. Det er utrolig hva de har fått til oppe i Høylandet. Og det viser at det nytter med pågangsmot og innsatsvilje. Også i Bygde-Norge. Sjekk forøvrig http://www.revy.no/. Etter å ha sett revy reiste jeg til en annen av de store turistmagnetene i Indre Namdalen; Namsskogan familiepark. Og det var veldig bra; hadde det bare ikke vært for alle ungene. Men jeg burde kanskje forventet at det var mange slitsomme unger der; det ligger vel i navnet "familiepark". Men verre enn søte små barn er egentlig å se alle de stusselige familiene. Hva er det med mennesker som får barn og stifter familie? Trur de at med en gang de har klart å smelle ut et par unger, så kan de tillate seg selv å gå kledd hvordan de vil? Til dere vil jeg bare si: det er ikke GREIT å gå i joggebukse og/eller treningsdress ute blant folk selv om dere har fått barn, og selv om dere tror dere er i et trygt og stabilt familieforhold. Det er heller ikke greit å la seg selv forfalle. Selv om dere tror dere er lykkelige.

Takke meg til; skal man først ha mann og barn så vær i hvert fall så på vakt at dere sørger for å se bra ut i hverdagen (og i hvert fall på ferie). Det er ikke rart det er mye utroskap i verden om folk lar seg forfalle slik med en gang de kommer inn i et forhold. Den dagen fyren min begynner å gå i joggebukse ute blant folk (eller enda verre, så jeg ser det), så er ikke veien lang før han farer på trynet ut av døra mi. Det er mye rart jeg kan akseptere, men ikke folk som kler seg slaskete og lar seg selv forfalle!

I morgen bærer turen til Ibiza. Kommer vel ikke lenger unna trygge stabile Bygde-Norge og familie-forfall enn det! :)

Sikt på halen!!

I dag holdt jeg på å drepe en mus. Og så holdt jeg på å drepe meg selv. Eller rettere sagt; jeg holdt på å drepe meg selv fordi jeg forsøkte å unngå å drepe musa. Jeg kjørte over fjellet på vei til Røyrvik kommune, og så etter ville dyr. Og så plutselig...like foran bilen piler det en mus over veien. Jeg får jo panikk, og det eneste jeg klarer å tenke er: "sikt på halen, sikt på halen, sikt på halen!" Jeg trur jeg tenkte dette fordi en eller annen (må ha vært deg Ida) har fortalt meg at hvis elg kommer i kjørebanen, så skal du sikte på halepartiet på elgen (har elg hale?). Jeg tenkte jo som så at det samme måtte gjelde mus, så jeg siktet så godt jeg kunne på halen. Det endte med at musa blei redd(a), og at jeg havnet langt utenfor veien. Takke meg til for fjellvidder og grunne grøftekanter.

Jada; jeg innrømmer det glatt. Jeg har en lei tendens til å handle før jeg tenker. Veloverveide rasjonelle handlinger er ikke hverdagskost fra Unge Frøken Blåfjelldal. Det meste skjer etter hva jeg føler for akkurat i øyeblikket fordi jeg har funnet ut at livet blir så forbaska kjedelig om man skal gå rundt å være så pokkers snusfornuftig hele tiden. Eller dvs; når jeg handler på vegne av andre mennesker (som politiker), trur jeg at jeg tenker rasjonelt. Men når det kommer til eget liv, så skjer alt etter intuisjon.

Og ja; det var kanskje å ikke så lurt av meg å holde et innlegg om distriktspolitikk på landsmøte i FrP når det er akkurat det jeg skriver masteroppgave om. Eller det vil si...hadde det ikke vært for at jeg er en så sinnsykt god taler, så ville jo ingen brydd seg. Men slik er jo ikke en gang virkeligheten. Og når man holder så fantastisk gode taler om distriktspolitikk, så har pressen en tendens til å legge merke til deg. Og hvorfor har vi pressen? Jo, blant annet for å informere folk om ting som skjer og sånt, slik at f.eks. folk her i Indre Namdalen skal få med seg hva som skjer ellers i verden.

Det jeg vil frem til er at jeg burde skjønt at det var en viss risiko for at folk (altså informantene mine) her oppe i Indre Namdalen skulle finne ut at jeg driver med politikk i utgangspunktet. Og etter en helside i Nationen etter Landsmøtet var det jo liksom ingen tvil om at de ville finne ut av det (siden alle her har en tendens til å lese den avisa). Og når man først finner ut av man skal eksponere seg selv på den måten, så kunne det jo vært en fordel å gjøre det med et tema som ikke er relatert til Indre Namdalen og til masteroppgaven min på ALLE mulige slags måter. Det jeg vil frem til er at jeg møtte den siste ordføreren i dag (de fem andre snakket jeg med i februar), og mens de andre ordføreren behandlet meg som en objektiv forsker under intervjuene sist, hadde jo denne ordføreren funnet ut at jeg selv var politiker. Åpningsreplikk: "Ja; jeg har nå sett at du selv har politiske meninger om det du skriver oppgave om". Hanne svarer: "ehhe...det var liksom ikke meningen at du skulle finne ut av det da"(Brødhue!!! Meg altså...). Jeg trur uansett intervjuet gikk sånn passe bra, men nå må jeg ha det med i metodekapittelet mitt at et av intervjuene kan ha blitt preget av at intervjuobjektet visste om min politiske farge. Og det hadde jeg håpet å unngå!

Jada...jeg har sterke meninger om distriktspolitikk. Og det er ingenting som får blodet til å bruse mer enn dette temaområdet, og at politikere og andre tullinger skal sitte å bestemme fremtidens vinnernæringer i distriktene (eller i andre geografiske områder for den saks skyld). Ja, jeg tror på lokalt selvstyre og lokal beskatningsrett. Nei, jeg tror ikke på subsidier (selv om det er lettere å forsvare subsidier i distriktene enn i sentrale strøk). Og ja, jeg mener fortsatt at distriktspolitikken ikke henger sammen fordi jeg er av den mening at 'staten' tar med den ene hånda, og gir med den andre. Men jeg vil fortsatt hevde at jeg kan ha disse meningene, og likevel klare å skrive en god oppgave som ikke skal la seg farge av dette. Selv om jeg vil snu hele distriktspolitikken på hodet og selv om jeg har tro på markedsøkonomi og privat eiendomsrett, betyr ikke dette at jeg ikke på en faglig måte skal klare å relatere meg til den eksisterende distriktspolitikken. Såpass tiltro håper jeg både folka her oppe i Indre Namdalen og min veileder har til meg.

Og jeg vil jo få minne om at problemstillingen min er: "Hvordan er de næringsrettede distriktspolitiske virkemidlene tilpasset fortrinn og utfordringer i Indre Namdalsregionen". De som mener det skal være mulig å blande inn politikk i en slik oppgave får tru om igjen. Jeg skal se på faktisk bruk av midler, og ikke om det funker eller om det er bra eller dårlig for regionen (det kan vel hende jeg kommer med noen anbefalinger. Men de kommer jo til å være basert på allerede eksisterende sentral politikk).

Så det så!!

Lykkelige dager :)

Ferdig hos Innovasjon Norge og med Sugarland i cd-spilleren, satte jeg i dag kursen mot alle turistattraksjonen i Indre Namdalen. Kan man drømme om mer da? Følte meg både fri og lykkelig! Første stopp på turist-veien var Snåsa der jeg hadde hørt det skulle være en veeeeeeldig bra samemuseum-ting. Sjelden har jeg vært mer skuffa, så jeg tenkte jeg skulle forsøke shoppingmulighetene i Snåsa. Det endte med at jeg kjøpte meg en is og dro for å se på en steinkirke, som faktisk var det fineste Snåsa hadde å by på i dag (for oss som ikke liker å gå alene på fjelltur der det er stoooor risiko for å møte på bjørn og andre vesen; hadde jo forresten vært bra ironisk om vegetarianeren Hanne skulle blitt spist av en bjørn).

Jeg ble så lei meg av same-skuffelsen at jeg bestemte meg for å sette kursen mot Namsos, via Høylandet og Overhalla. I Høylandet har nettopp revyfestivalen startet, en stor festival som arrangeres annethvert år. Og stedet er fullt av campingturister og revyfolk nå. Klokka nøyaktig 1343 stoppet jeg i Høylandet for å plukke opp en billett til forestilling på lørdag, og allerede da kom jeg over tre fulle karer i femtiårene som krabbet på fortauet. Lekkert! Og det minnet meg forresten på at jeg ALDRI skal gifte meg med en fyr, få tre unger og reise på campingtur hver sommer. Da går det slik!

I Overhalla gadd jeg ikke stoppe likevel; for det var noe i Namsos som lokket mer. Shoppingsenter!!!!! Gjett om jeg var lykkelig da jeg kom frem. 29 varmegrader, strålende sol og en overraskende flott by. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har litt fordommer mot Namsos, men alt er gjort til skamme. I dag bestemte jeg meg for at jeg kanskje vil flytte til Namsos når jeg blir stor (hadde det bare ikke vært så alt for langt unna Oslo).

I morgen skal jeg møte den siste av Indre Namdals seks ordførere for å spørre han ut om fortrinn, utfordringer og offentlige virkemidler. Etter det blir det mer sightseeing. I sooooola! :)

Krise!

Jeg skulle avslutte dagen med en spasertur for å klarne tankene. Da skjer det som ikke må skje. Hundre meter nede i bakken tråkker jeg over. Og ikke bare litt, men sånn skikkelig "slik at du hører leddene og beina knake og ikke skjønner hvordan du skal klare å gå videre-tråkke over". Tøff i trynet som jeg er tenkte jeg at jeg skulle fortsette spaserturen, men da jeg skjønte at beinet ikke var egnet til å stå på en gang kom denne tankene til å rutsje gjennom hjernen min: "Å nei; nå kommer jeg til å ha blått og hovent bein når jeg skal til Ibiza. Jeg kommer jo ikke til å ha draget i det hele tatt". Ikke tenkte jeg: "Å nei; hvordan skal jeg klare å kjøre 700 km hjem på søndag", "Å nei; hvordan skal jeg klare å komme meg hjem" eller "Å nei; kanskje beinet er forstuet". Neida...jeg tenkte som vanlig kun på utseendet mitt. Lenge leve forfengeligheten!

Sik-akvarium i Bagn?

Dag 2 hos Innovasjon Norge. Er snart gjennom alle sakspapirer nå, så i morgen ca klokken 12 er jeg fri til å gjøre (nesten) hva jeg vil!

I dag, etter at jeg var ferdig hos Innovasjon Norge, reiste jeg til Namsen Lakseakvarium som ligger i Grong kommune. I Fiskumfossen (der de også har en kraftstasjon) har de bygd et lakseakvarium, laksetrapp og diverse andre ting som skal lokke turister på vei til Nord-Norge til å stoppe her. Så gjorde jeg, og nå begynner jeg virkelig å lure på meg selv. Da jeg skulle kjøpe billett spør hun dama i kassa: "Er det du som er den master-studenten som skriver oppgave om Indre Namdalen?". Ikke en gang langt oppi her kan jeg altså få være i fred....sukk; det er hardt å være kjendis! :) Og gjett hvem jeg møtte på i Namsen lakseakvarium da? Rolf fra Hotel Cæsar!!! Så da var vi to kjendiser som hang sammen med fisk denne ettermiddagen.

Jeg tenkte at vi kanskje kunne få til noe lignende i Bagn. Nå er jo fossen vår blitt VG-kjendis, så kanskje man kan lage et sik-akvarium der, også kan man lage masse fine opplevelser og mat knyttet til siken i Begna elv. Siden jeg er vegetarianer og er snill mot dyra (og heller ikke er en gründer-type), så står alle fritt til å stjele denne ideen. Når jeg blir ordfører så lover jeg å være veeeeldig positiv til en slik idé! :)

Independent woman - eller bare hakke sprø?

Mens jeg kjørte opp hit i går tenkte jeg stort sett: "haha...jaggu er jeg tøff!! Kjører opp til Indre Namdalen helt alene og skal være her helt alene i mitt eget selskap en uke, og bare kose meg. Jamen er jeg fri og uavhengig". I dag...mens jeg satt alene nede i Grong sentrum i sola (hahahahahahaha til dere som befinner dere sør i landet) og spiste is, drakk cola light og så på livet tok jeg meg selv i å lure på om jeg ikke heller er gal. Hva får en 26 år ung, attraktiv og morsom jente med forholdsvis godt utbygde sosiale antenner til å reise opp mutters alene til Indre Namdalen for å rote i Innovasjon Norges arkiver og ellers bare kose seg i eget selskap? Jeg har seriøst begynt å lure på meg selv, men jeg trøster meg med at det er en sunt tegn å trives i eget selskap og alene med den mektige naturen i Bygde-Norge (vel.....Tor Jonsson tenkte sikkert det samme som meg når han satt i bua si i Gudbrandsdalen og skrev "Nærast er du når du er borte, noko er borte når du er nær", og vi vet alle hvordan det gikk med han).

I dag fikk jeg tilgang til Innovasjon Norges arkiver. Fyttirakkern så kjedelig å rote gjennom alle mulige sakspapirer til ALLE som har fått distriktspolitisk næringsstøtte de siste tre årene. Men jeg må komme meg gjennom. Å pendle til Steinkjer hver dag er PYTON, så jeg håper jeg kommer meg gjennom 74 tilsagn før helga.

PS: Har skrevet under taushetserklæring, og har nå lovd at jeg ikke skal uttale meg om forhold som kan skade Innovasjon Norge. Så det vil si; fra nå av forholder jeg meg objektiv til ALT som har med Innovasjon Norge å gjøre (og det gjelder ikke minst som politiker!!).

A tramp in the night?

Fremme i Grong!! Brukte drøye ti timer fra Bagn til Grong, og har med andre ord virkelig kjørt E6 den strakaste vei. Eller; det er en sannhet med modifikasjoner. Først måtte jeg over Valdresflya. Og kjære turister; det er ganske fint oppi der, men det er ikke så fint at dere må kjøre i 50 km i timen og vingle mer på veien enn jeg gjør når jeg skifter cd og røyker samtidig. Skal dere se på noe, vær snille og stopp. Og ikke sperr veien for søte unge jenter som vil komme fort frem til Grong!

Og nå har jeg virkelig fått kjenne veiproblemer på kroppen. Og jeg skjønner at samferdselspolitikk kan få folk til å bli sinte og hissige. Ikke minst ble den unge frøken miljøverner (som nå er blitt offentlig kjent som medlem av en miljøvernorganisasjon på denne miljøvernorganisasjonens hjemmesider) meget hissig til tider i dag. Det er sikkert fint at dere skal asfaltere ny vei, men må dere gjøre det når jeg for en gangs skyld skal ut å kjøre bil? Tre ganger mellom Dombås og Støren måtte jeg vente i kø på at en ledebil skulle komme å hente meg. Akkurat da var jeg fast bestemt på at jeg aldri mer skulle snakke om at Norge trenger bedre veier hvis konsekvensen av utbygging er at JEG må stå i kø.

Alle som kjenner meg vet jeg er en elendig sjåfør. Men jeg hadde faktisk glemt at jeg og motorvei ikke er en lur kombinasjon helt til jeg skulle kjøre forbi Trondhjem. Tro det eller ei; Jeg klarte meg bra. Helt til jeg kom på at jeg har bom-skrekk. Ikke bom-skrekk som i "jeg syns bom er teit og bilistene betaler nok penger inn i statskassa-skrekk", men virkelig ANGST for bomstasjoner. Jeg er livredd for å ikke ha penger, ikke ha nok penger, bomme på korga eller å kjøre inn i feil luke. Enda jeg vet det ikke er farlig, så kaldsvetter jeg hver gang jeg må gjennom en bom. Vel...mellom Trondhjem og Stjørdal er det for sikkerhetsskyld to bomstasjoner. Den første gikk bra. Bortsett fra at jeg først kjørte frem til luka, og så så han fyren som satt der at jeg hadde akkurat nøyaktig antall kroner, og da fortalte han meg at jeg kunne jo bare kaste de i kørga (Jada, jeg er ikke den skarpeste kniven i skuffen). Men den gode nyheten er at jeg traff (kørga altså)!

Men så kommer vi til bomstasjon nummer to. Det skulle egentlig ha gått ganske bra; hvis det ikke hadde vært for at unge frøken Blåfjelldal har en merkelig musikk-smak og spiller musikk ganske høyt. I en enorm fart kommer jeg inn i bomstasjonen, bråbremser utenfor luka, og leverer en hundrelapp til fyren som sitter der. Akkurat i det jeg leverer hundrelappen setter Samantha Fox i gang med å synge "Touch me, Touch me now" med et volum som får bilene bak meg til å reagere. Og hun gir seg ikke. For hun fortsetter: "Like a tramp in the night; I was beggin' for you..." med en slik stemme at den mest nerdete gutt ville trodd jeg forsøkte å sjekke han opp. Det er slike ting som gjør meg skikkelig flau! Jeg kunne ikke komme meg raskere vekk derfra, og lengtet tilbake til Bygde-Norge der det ikke finnes bomstasjoner! Men jeg tok meg i å tenke at kanskje det er noe i påstandene om at jeg bak mitt prektige ytre kanskje er litt tøsete eller ønsker å være litt tøsete innerst inne (altså; ettersom jeg hører på slik musikk).

Jeg gliste forresten over hele trynet da jeg kjørte inn i Grong i dag. Om det var fordi det føltes som å komme hjem eller fordi jeg var møkklei av å kjøre bil vet jeg ikke. Men jeg hadde en gjennomsnittsfart fra Steinkjer til Grong på ca 120 km i timen. Jeg kjører som et svin når jeg er alene på veien. Eller som Mamma ville sagt; du kjører nå som du har vett til du (og jeg tror ikke det er positivt ment).

Men altså.....jeg har kjørt langt med bil, men er fremme her nå. Har trådløst nettverk på rommet og liker Nord-Trøndelag bedre på sommeren enn vinteren. Alt perfekt med andre ord.

Slekt, sjekking og historie

Litt spøkefullt har jeg forklart venner og kollegaer fra storbyen at jeg denne helga skulle hjem på slektstreff for å sjekke gutter. Bare for å understreke en gang for alle, så var dette en spøk. Men jeg syns jo det er moro å bygge opp under folks fordommer om at alle på bygda som gifter seg og får barn er i slekt.

I dag, på slektstreffet, fant jeg ut at min tippoldefar, da min tippoldemor døde i barsel, et par år etterpå giftet seg med søsteren hennes (som var tjue år yngre enn han) og fikk enda flere barn helt til hun også døde i barsel. Slik gjorde de det på bygda i gode gamle dager. Og etterpå fant jeg ut at mine tipp-tipp-tipp-oldeforeldre var søskenbarn. Så da er vel jeg egentlig en form for innavl jeg også. Søstera mi har forresten hatt et lengre forhold til vår firmenning. MEN; det er jo liksom litt vanskelig på en liten plass som det her å unngå en ungdomstid som ikke involverer noen du på en eller annen måte er i slekt med. Og som jeg bruker å si; det er jo i slekta mi de peneste menneskene er, så da sier det seg selv at det er våre slektninger som er de som er mest attraktive.

Vel...det var en oppsummering om slektshistorie i Valdres. I morgen skal jeg treffe rådmannen for å finne ut litt mer om kommunen jeg faktisk bor i. Kanskje ikke dumt når man er ordførerkandidat. Etter det skal jeg plukke opp leiebil på tidlig ettermiddagen, og så bærer det opp til Grong. Det blir vel en titimers biltur om jeg er heldig, og så langt har jeg aldri kjørt med bil. Så dette blir spennende. Skal forsøke å oppdaterte bloggen hver dag hvis jeg finner trådløst nett oppe det.

You come again...

Og så er det pån igjen! Virker ikke som det er lenge siden sist jeg var oppe i Indre Namdalen, men nå bærer det opp igjen. På mandag reiser jeg opp, og skal bruke den neste uka på å lete meg gjennom Innovasjon Norges arkiver for å finne all pengestøtte som er gått til bedrifter i Indre Namdalen i årene 2004-2006. Og det verste av alt; jeg gleder meg!!

Nå er det sommerferiemodus på jobb. Ingen av de lovende folkevalgte som maser på meg, så jeg sitter stort sett og jobber med oppgaven min om dagene. Går nå gjennom alle tilsagn gitt av det regionale næringsfondet for årene 2004, 2005 og 2006 og prøver å sortere dem ut fra hva de er gått til, og om det passer inn i de nasjonale målsettingene i distriktspolitikken. Høres sikkert kjedelig ut, men jeg kunne ikke tenke meg mer interessante ting å drive med (og jada; jeg jobber litt med det jeg får betalt for å gjøre innimellom også, så alt i alt har jeg nok en syvtimers arbeidsdag; sånn i tilfelle mine overordnede skulle finne på å lese dette).

Jeg gleder meg sånn til Indre Namdalen nå. Leier bil, og skal kjøre opp til Grong hvor jeg skal bo på vandrehjemmet i en uke. Skal være turist og besøke alt som ikke var åpent i mars, og skal, når jeg ikke henger hos Innovasjon Norge på Steinkjer, bare nyte livet. Alene og med egen bil. Kan ikke føle seg mer fri da?

PS: jeg reiser til Ibiza 11.juli. :)

Ansetter de fortsatt folk fra BI?

Som den bygdetullingen jeg er, så er jeg ikke spesielt begeistret for folk med pannebånd uten identitet. Men det er jo ikke rart det er fordummende å gå på BI med gruppeeksamener og gudene veit hvilke store utfordringer de må gjennom for å få papirene sine. En rekke avisoppslag de to siste dagene bekrefter det jeg ALLTID har sagt:

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/05/19/501069.html

http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article1757841.ece

Gutter med BI-utdannelse har fra nå av definitivt ikke sjans på meg (hvis dere noen gang skulle ha drømt om det).

Bagn - San Francisco 1 - 0

For nøyaktig et år siden feiret jeg 17.mai på den norske sjømannskirken i San Francisco. I år feirer jeg 17.mai i Bagn. San Francisco regnes som en av verdens flotteste i byer, men sammenlignet med Bagn kommer til og med San Francisco til kort. Været er flottere her, menneskene hyggeligere og naturen vakrere. Ingen plass er så vakker som Bagn i mai. Intet land så vakkert som Norge i mai. Og i mai måned er det ingen plass jeg heller skulle ønske jeg var enn akkrurat her.

Jeg har nettopp vært og sett på 17.mai-toget i Bagn. Her i Bygde-Norge har vi ikke separat barnetog og borgertog, men alle menneskene samles i et felles 17.mai tog (slik at det skal se størst mulig ut). Bagn har heller ikke eget musikk-korps, så korps fra andre grender må gå på rundgang mellom de fem grendene som finnes her i kommunen min. Faktisk var det et år en av grendene ikke fikk musikk-korps, men det løste seg ved at en russebil kjørte foran med store høytalere og korpsmusikk som strømmet ut av høytalerene. Her på bygda finner vi alltid en utvei, og korps-musikantene har en meget travel dag som må veksle mellom fire-fem ulike tog i løpet av en dag.

Senere skal jeg opp til Fagernes (regionsenter i Valdres for dere ukjente) og se på russetoget. Inntil videre får dere ha en flotters nasjonaldagfeiring. Det skal jeg ha! :)

Også i Overhalla da! Hva skjer med Distrikts-Norge?

Eller kanskje ikke ferien skal gå til Namdalen i år....også i Overhalla da!!! Hva skjer med Distrikts-Norge?? Den fredelige plassen jeg kjørte gjennom på vei til shopping i Namsos senest i februar..nabokommunen til humorbygda Høylandet....Distrikts-Norge har nå mistet uskyldigheten sin..

Samvittigheten i behold?

En epost fra veilederen min som lurte på hvor jeg befant meg hen her i verden, fikk meg brått tilbake til virkeligheten, og det faktum at jeg har en uferdig masteroppgave som ligger og støver ned og som ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Så nå skal jeg brette opp ermene og ta meg sammen. I morgen er det 1.mai og det vil si fridag, og det er en unik anledning til å ta en titt på masteroppgaven min igjen. For jeg SKAL bli ferdig med utdannelsen min til september. Til tross for at jeg er i full jobb, til tross for at det blir en hard valgkamp og til tross for altfor mange politiske folkevalgte og tillitsvalgte verv. I år blir det INGEN sommerferie; så sant reisemålet ikke heter Indre Namdalen.

Jeg har dårlig samvittighet. Jeg har så dårlig samvittighet at jeg ikke får sove om nettene av tanken på at jeg snart MÅ komme i gang og se å bli ferdig med oppgaven min. En oppgave jeg har trua på, og om et tema jeg syns er kjempeinteressant. Så hva gjør en ung frøken med dårlig samvittighet og som nettopp har begynt i sin første jobb? Jada...hun bruker penger. Jeg har shoppet så mye de siste dagene, og her skal du se hvordan det har gått:

Lørdag: 1000 kroner brukt på H&M (unødvendig)

Lørdag: Mange tusen kroner på vaskemaskin (strengt tatt veldig nødvendig og jaggu på tide, men gud så sure penger)

Mandag: 1000 kroner på frisør (strengt tatt veldig nødvendig, men kunne kanskje gått til en noe billigere frisør??)

Mandag: XX antall tusenlapper på en rosa drøm av en kjole (kanskje ikke nødvendig, men den er sååååå fin, og jeg trenger jo ny kjole ettersom alle de gamle er altfor store. Og det er jo snart Landsmøte og jeg vil jo ikke se ut som en grå mus under landsmøtemiddagen heller).

Og ettersom jeg trenger både nye sko og veske til den nye kjolen og også noen fjonge jobbantrekk har jeg nå måttet gå til det skritt å overføre penger fra sparkekonto til brukskonto. Penger som egentlig skulle gå til investering i eget intellekt; Ph.D-grad i USA.

Vel..det er bare å konstatere følgende faktum. Å ha dårlig samvittighet er meget kostbart!!

Hvor er Påskefjellet?

Overskriftene i landets aviser i dag er: "Møkkaværet fortsetter på Påskefjellet", "Fortsatt ludo og kortstokk i Påskefjellet" og "Kaos på Påskefjellet". Slike overskrifter får jo oss som er innfødte her oppe i fjellbygdene til å lure på hvor i alle dager dette berømmelige påskefjellet befinner seg hen. Og ikke minst; vi begynner å forstå hvorfor snobbete vestkantfruer og Bærumsgutter med pannebånd oppfører seg som de gjør når de kommer innom her.

Jada...vi syns det er fint med turister. Og vi liker at dere legger igjen penger her. Men det betyr ikke at vi syns dere verken er spesielt begavede eller intellektuelle. Og ja; vi vet dere som er vokst opp på vestkanten tror vi som bor her er født for å stå på pinner for dere. Jeg skal fortelle dere en hemmelighet; vi ler av dere bak deres rygg. Det morsomste vi gjør på våre fester er å fortelle om de dumme turistene vi har møtt i løpet av dagen. OG JA; Vi er bedre enn dere! Og ja, vi syns det er moro å ligge i grøftekanten å kaste snøball med stein inni på BP-registrerte biler.

Skal nå publisere en fem på topp liste over dumme spørsmål fra folk fra Oslo og Akershus på tur i Valdres:

1. Unnskyld meg. Hvor er veien til Påskefjellet? (Og ja..hvis de leser VG er det kanskje ikke rart de faktisk tror Påskefjellet er en bestemt plass - akkurat som Syden).
2. Har dere dagens aviser her?
3. Bor det mennesker her oppe i Valders også?
4. Finnes det en bensinstasjon her i Valdres?
5. Har dere asfalt i Valdres? (spørsmål fra skatere som skulle på ferietur til Valdres)

Takk og pris for at vi har dere vestkant- og Bærumsfolk. Uten dere ville påsken blitt veldig mye kjedeligere.

I går var jeg forresten på fest. Jeg var sjåfør. Og høstet mange lovord for kjøringen min: "Du har virkelig rett du. Du er virkelig en elendig sjåfør!" I tillegg gjorde jeg som Valdriser flest; gjorde noe ulovlig. Kjørte med åtte personer i bilen ned til et nachspiel i går. Hva gjør man ikke for å slippe mas og gnål fra fulle mennesker? Det er bare å konstatere at på fest-området er by og bygdeliv forskjellig. Termen "sjåfør" er ikke-eksisterende i Oslo. Her i Valdres er vi nødt til å bruke noen stakkarer til denne funksjonen på hver fest. Ellers kommer vi ikke noen plass. Og for oss som ikke drikker oss dritings på fester lenger, men som har lyst til å være sosial, er det ikke til å unngå å få stempelet "sjåfør" i panna.

Country-favoritter

Påske betyr for meg western- og countrymodus (og en stooor trang til å rømme landet og sette kursen mot ekte Western-land). I den anledning legger jeg ut linker til mine western- og country favoritter.

Dwight Darlin' (drømmemann og drømmelåt; og ja jeg veit det er en original Elvis-låt): http://www.youtube.com/watch?v=KWA0yQdLx7I

Ja, vi eeeelsker USA og vi gråter av dette (selv om jeg er mot krig): http://www.youtube.com/watch?v=2aC2eunpbSw

Hockey-sveis, bart og cowboy-hatt går aldri av moten: http://www.youtube.com/watch?v=exEnpfFT_zk

Til slutt. Ingen over. Ingen ved siden. The one and only: http://www.youtube.com/watch?v=S8KmavjcmvY

Ferie?

Det fine med å ha fått seg jobb er at man kan ta seg ferie. For min del må ferien brukes til å ta fatt i det forsømte. Og for dere som lurer så er det forsømte verken kroppen min, håret mitt eller klesskapet mitt (selv om det hadde vært på sin plass med fornyelse der også), men masteroppgaven min. Det fine er at jeg nå har kontor jeg kan jobbe med masteroppgaven min på. Selv om jeg føler meg som en streber her jeg sitter på kontoret, mens alle rundt meg har påskeferie. Folk må jo tru jeg er gift med jobben min...

Det fine med å ha kontor midt i byen er at man kan ta seg kvalitetspauser, og fylle dem med shopping. Så nå går dagene slik; lese dokumenter/skrive ca to timer, ta en times shoppingpause, røyke og drikke kaffe litt, skrive et par timer igjen og så litt shopping igjen. Og slik går dagene..

Men jada..jeg skal en tur hjem til Valdres i påsken også...kommer hjem onsdag eller torsdag. Og på fredag er det Western-fest hos Blåfjelldals (søstrene Blåfjelldal vel og merke). Alle dere som er såpass gode venner at dere leser denne bloggen er selvfølgelig hjertelig velkommen. Men husk cowboy-hatt eller cowgirl-antrekk. Og velkommen til Saloon Blåfjelldal. Autentisk western-mat blir servert fra klokken 1900.

Ps: Og for dere som lurer...sommer-ferien i år går nok til Indre Namdalen (og ikke til USA slik jeg hadde drømt om). Men det finnes jo ikke noe bedre plass på jorden enn ekte Distrikts-Norge, så jeg klager ikke lenger!!

Det var den oppgaven...

Ting går ikke alltid som man planlegger....I dag begynte jeg i ny jobb. Som politisk rådgiver på Stortinget i et engasjement frem til 30.september hvor jeg i hovedsak skal jobbe med skole- og utdanningspolitikk.

Oppgaven min ja....jeg har planer om å jobbe med den i helgene og i enhver ledig stund. Spørsmål er om jeg klarer å fokusere på den når jeg er i ny jobb. Jeg SKAL bli ferdig til september; med både oppgave og jobb. Og alt handler jo om selvdisiplin, så vi får tru det går bra...

Så slik kan det altså gå. Jeg er blitt hentet ut av Blindern, og blitt plassert på Stortinget. Fra en boble utenfor den virkelige verden til en ny..

Leve Sverige (med tanke på musikk, og ikke distriktspolitikk)

Til tross for at Sverige sin distriktspolitikk suger, og at de ikke akkurat har gjort mye for å sørge for å bevare bosettingsmønster og liv i bygdene sine, så kan de musikk. Mitt tips om at Andreas Johnson kom til å vinne Melodifestivalen slo heldigvis ikke til. Favoritten min, The Ark, vant. Med en helt fantastisk låt som jeg tror handler om schizofreni. http://www.youtube.com/watch?v=6oKXIAqwujo Så lørdagskvelden ble bra tross alt (og for dere som lurer; ja jeg satt alene foran pcen min lørdagskveld og fulgte med på svt.se).

Men jeg fryktet en stund at jeg ikke skulle få sett på finalen i Melodifestivalen. Torsdag morgen ganske nøyaktig klokken 0730 kræsja pcen min. Det var min egen feil (for jeg hadde gjort noe dumt), men ikke mindre frustrende av den grunn. Torsdag ettermiddag ble pcen min hentet og brakt til pleie, og i hele to dager måtte jeg være uten pc. Og for noen dager! Jeg skjønte først da hvor glad jeg er i pcen min og hvor avhengig jeg er av den. På torsdag vasket jeg hele leiligheten min (to ganger), leste to bøker, en stortingsmelding og var til og med ute og jogget. Jeg holdt på å gå på veggen, og har aldri følt meg så ensom i hele mitt liv. I tillegg sa rapportene fra sykehuset at pcen min var vanskelig å ha med å gjøre, så jeg fryktet en stund det verste. Lørdag fikk jeg heldigvis pcen min tilbake, og i bedre stand enn noensinne. Og jeg fikk mange gode råd for hvordan jeg skal ta bedre vare på den i fremtiden. Så takk Tor Olav; du reddet bokstavelig talt livet mitt (for hele livet mitt er på denne pcen). Jeg er deg evig takknemlig. Hva skulle man gjort uten gode venner?

Fluktmanøvre - atter en gang

Nå er jeg i gang med å skrive på masteroppgaven igjen, og tempoet og konsentrasjonen kan jo diskuteres. Men for liksom ikke å stirre inn i oppgaven min hele dagen lang, så har jeg jo visse ting jeg driver med når jeg sitter her oppe på Marxistisk institutt (i tillegg til å snakke med folk på msn, surfe på nettet og oppdaterte blogg). Jeg ser selvfølgelig gjennom alle bidrag som er klare for Eurovision Song Contest, og kan i tillegg alle finalistene til den svenske finalen i Melodifestivalen på rams.

Min favoritt i ESC 2007 (hihi); Sveits: http://www.youtube.com/watch?v=9-dDxp8Cez0

Melodifestivalen:

Min favoritt: http://www.youtube.com/watch?v=6oKXIAqwujo

Min egentlige favoritt: http://www.youtube.com/watch?v=S0cJ4A4mkbE

Outsideren: http://www.youtube.com/watch?v=-VjuRk8IYAM

Vinneren (nesten garantert): http://www.youtube.com/watch?v=qNGjfKxAdpM

Den beste låta (som gikk ut i andre sjansen): http://www.youtube.com/watch?v=ZG1YGDgDiSw

Fjollete - meg?

Er nå kommet til side 84 i word, skriftsstørrelse 12, med notater fra feltarbeidet mitt. Kommer nok til å runde over 100 sider før jeg er ferdig med mer eller mindre nyttige referater fra alle intervjuene mine. Noe er ført inn fra lyd-opptak og annet fra notatbøker. Notatbøker er greit, men å høre meg selv på lydopptak er rett og slett grusomt. Ikke fordi stemmen min er stygg, men fordi jeg rett og slett høres helteit ut!

Jeg som har gått rundt og trudd at jeg fremstod som en seriøs forsker da jeg var oppe i Namdalen, har nok tatt skikkelig feil. Makan til fnisete, tåpelig jentunge skal man lete lenge etter. Intervjuene går som regel sånn: Jeg kommer med et forholdsvis smart spørsmål. Så svarer intervjuobjektet noe mer eller mindre smart. Også kommer jeg med en eller annen sleivete kommentar som jeg selv syns er fryktelig morsomt, og så er det i gang; tjihihihihihihi. Latter så høy og så fjollete at det ikke er sjarmerende en gang.

Så når jeg skal beskrive metodene jeg brukte i masteroppgaven min kommer jeg nok til å føye til nederst: PS: Intervjueren kan til tider har oppført seg så fjollete, flåsete og latterlig at det kan ha fremprovosert andre svar enn det en seriøs person ville fått av intervjuobjektene.

Det gode liv i Grong

Jeg har nå beveget meg sørover, og har mellomlandet på Gjøvik. Reiser videre til Oslo i kveld. Men jeg fikk jo aldri tid til å skrive om Grong kommune; kommunen jeg bodde i under mitt opphold i Indre Namdalen.

Grong er altså senterkommunen i Indre Namdalen. www.grong.kommune.no Det bor ikke mange mennesker i Grong heller; ca 2 500 så det er ikke snakk om en stor kommune. Den er i hvert fall så liten at folk stirret rart på meg hver eneste gang jeg var og handlet på butikken. Jeg skjønner hvordan ET følte seg da han var i USA for å si det sånn. I Grong kommune ligger den videregående skolen for hele Indre Namdalsregionen www.grong.vgs.no I Grong ligger også Folkehøgskolen Namdals folkehøgskole www.namdals.fhs.no. Og E6 går akurat forbi Grong sentrum.

Som sentrumskommuner flest så sliter liksom Grong med å ha en like sterk identitet som kommuner som f.eks. Lierne og Høylandet. Det er liksom ikke noe som er spesielt og så identitetsbyggende ved Grong; bortsett fra at de er regionsenteret. Forresten så er det heller ikke så mange shoppingmuligheter på Grong...faktisk så er Bagn et større shoppingmekka. Så skal du på handletur bør du nok heller reise til Steinkjer eller Namsos. Noe jeg da også gjorde.

Men alt i alt vil jeg få takke for et hyggelig, men slitsomt opphold i Grong. Jeg kommer nok tilbake når sommeren nærmer seg. Ta vare på deg selv Grong, og Indre Namdalen. Jeg savner deg allerede.

Ei levende fjellbygd

Etter at jeg hadde vært i Namsskogan på onsdag skulle jeg kjøre over fjellet til Røyrvik kommune. www.royrvik.kommune.no En kommune som kanskje er mest kjent for bare å ha mobildekning i kommunesenteret(!). Ellers er også denne kommunen berørt av nedleggelse av en gruve, og det så sent som i 1998. Bare 500 mennesker bor igjen i Røyrvik kommune (av disse arbeider 98 i kommunen), og den er med det den minste kommunen i Indre Namdalen.

For å komme deg til fjellkommunen Røyrvik så må man over snaufjellet. Noe jeg trudde var uproblematisk. Helt til jeg måtte stoppe bilen midt oppe på snaufjellet fordi jeg ikke så noenting. Det blåste så mye at sikten ble borte, og i tillegg var veien omtrent snødd bort. Jeg var så redd at jeg bare måtte gi opp og stoppe bilen. Slik satt jeg i bilen min på snaufjellet og gråt fordi jeg trudde jeg kom til å bli værende der. Ikke var det mobildekning der heller, og ikke en bil i sikte. Til slutt måtte jeg bare ta meg sammen, se på meg selv i speilet og si: "Hanne! Ta deg sammen jente! dette er ikke farlig; så vis at du klarer deg i verden". Så jeg kjørte videre i snåføyka i ca 20 km i timen. Problemet når det er snøstorm er at selv om du ikke ser noe og vil kjøre sakte, så må du holde et visst tempo for ikke å kjøre deg fast i snøfonnene som ligger i veien.

Så jeg kom meg da videre, og midt oppe på snaufjellet møter jeg på en tunnel. Og da ble jeg seriøst svinredd. Men jeg måtte jo bare kjøre inn i tunnelen. Og alene i en svart tunnel midt oppe på snaufjellet er heller ikke moro. Og spesielt ikke når du kommer til enden av tunnelen og den er stengt! Da fikk jeg panikk! Men det viste seg at porten åpnet seg automatisk, men den l0t vente seg på. På andre siden av tunnelen var veien like usynlig som før tunnelen, og da forbannet jeg hele kommunen: "Hvorfor i alle ¤%&#¤&% bor folk borti her? Kan dere ikke flytte til byen som normale folk?" Jeg var roet meg ned innen jeg nådde kommunehuset i bunnen av fjellsokket, så møtet med ordfører og næringskonsulent gikk heldigvis bra og var veldig hyggelig. Turen tilbake (samme vei) vil jeg ikke en gang snakke om.

Selv om jeg var redd. Selv om jeg var fortvilet. Selv om jeg gråt. Så er jeg veldig glad for at jeg fikk denne turen i snøføyka. Fordi det setter ting i perspektiv. Du får virkelig kjenne utfordringene til en liten fjellkommune på kroppen. Hvor sårbar den er. Og hvorfor det er så forbaska vanskelig å drive næringsvirksomhet der. Ingen hovedfartsåre går gjennom kommunen, ingen jernbane. Bare helt isolasjon. Ikke en gang mobildekning har de i denne kommunen. Og ønsker vi at folk skal bo slike steder, så vil det nødvendigvis koste mye penger. Spørsmålet er om det norske folk er villig til å betale den prisen. Akkurat der har jeg mine tvil.

Toppen i Namdalen

Litt på etterskudd er turen nå kommet til å besøke den nordligste kommunen i Indre Namdalen; nemlig Namsskogan kommune. www.namsskogan.kommune.no

Namsskogan, som jeg besøkte på onsdag, er nok kanskje mest kjent for Namsskogan familiepark www.namsskogan-familiepark.no Også har Bjarne Håkon Hanssen vært ordfører her. Også lurer jeg på om ikke Inge Ryan også har en tilknytning til kommunen. Namsskogan kommune er en kommune som på grunn av gruvenedleggelser har hatt en enorm befolkningsnedgang de siste årene, men i 2006 var Namsskogan eneste kommune i Indre Namdalen som hadde en befolkningsvekst. Hele 16 personer voks Namsskogan kommune med i 2006, og det er relativt mye i en kommune på 900 mennesker. Årsakene det pekes på når denne unormalte veksten skal forklares er det at Namsskogan kommune har etablert en "tilflytterpakke". I sammen med næringslivet tilbyr kommunen alle som får barn det første året i barnehage gratis, de gir bostøtte og de får visse ytelser fra næringslivet som f.eks. gratis dag i Namsskogan familiepark. Dette kan Namsskogan kommune gjøre fordi de har overkapasitet på barnehager, skoler og stort sett alt som finnes av offentlige tjenester. Derfor kreves ingen investeringer om innbyggertallet skulle vokse de neste årene. I motsetning til mange sentrale kommuner i Norge.

Ellers er det nok mange som har kjørt gjennom Namsskogan kommune ettersom både E6 og jernbane går tvers gjennom kommunen. Namsskogan blir slik en port til Nord-Norge, og hvilken port!

Villmarkskommunen

I dag var turen kommet til Lierne. www.lierne.kommune.no En kommune som skryter av å være "Villmarkskommunen", og slagordet er "Der folk trives og vil bo". Allerede på turen over fjellet til Lierne kommune i dag levde kommunen opp til sitt rykte. For midt oppe på snaufjellet på et islagt vann var det fem elg som lekte seg. Og med -17 grader, knallsol og kritthvit snø var det litt av et syn. Fikk et snev av nasjonalromantikk over meg, og var nesten på gråten der jeg kjørte i min dielselbil og hørte på Grand Prix-musikk.

Menneskene i Lierne kommune er helt fantastiske. Kanskje de mest fantastiske i hele Indre Namdalen. Kommunesenteret Nordli ligger 8 mil unna regionsenteret Grong, og Sørli som er det andre grensedenteret ligger 110 km unna Grong. Det er større avstander enn det er mellom min hjemplass Bagn og Gjøvik, og skrekk og gru om det skulle vært Gjøvik som skulle vært regionsenteret vårt! Men folk i Lierne klager ikke. De er vant til å klare seg selv. Først på 1950-tallet fikk de helårsvei over fjellet. Før den tid var kommunen isolert fra omverdenen på vinterstid. Og da fikk de også strøm. Li-bygdingene er vant til å bruke utmarken, sanke selv og leve av naturen. Mange gårdsbruk produserte for eget forbruk til langt utpå 70-tallet.

Antall bedriftsetableringer i Lierne kommune er økende, og menneskene i Lierne kommune vil klare selv. De har en vilje til å gjøre det beste for kommunen sin. Og de beryktede "ildsjelene" er mange her. Og mange store bedrifter er vokst frem her. Den største, og den andre stoltheten i Indre Namdalen er lierne bakeri. www.lierne-bakeri.no. En bedrift som er vokst frem midt ut i skogen utelukkende på grunn av at èn mann bestemte seg for å starte en bedrift. De importerer først inn råvarene, og så eksporterer de produktene ut igjen. Den er altså ikke basert på lokale råvarer; kun basert på èn manns vilje og evne til å gjøre noe for hjembygda si. Slikt står det respekt av! Og slike mennesker fortjener all den honnør og respekt de kan få! Det finnes også bedrifter basert på lokale råvarer som Lierne fisk. www.liernefisk.no

Og bedriften jeg besøkte i dag er Lierne viltforedling; også en stor bedrift som av alle ting ikke får utnyttet sitt markedspotensial på grunn av mangel på råvarer. De har dessverre ingen hjemmeside. Men du kan spise maten deres på Hotel Continental i Oslo. Så det så!

Som dere sikkert skjønner...jeg er nesten forelsket i Lierne. Alt var fantastisk der borte, og jeg hadde ikke lyst til å reise tilbake til kjedelige Grong! Været var flott, menneskene morsomme, næringslivet interessant, matbutikken kul og dyrene søte. Og bare så det er i sagt; i Lierne hater vi miljøvernerne i Oslo. Skyt all bjørn, ja til scooter-kjøring og verning er no forbaska tull!

I samspill med naturen

I dag var turen kommet til Snåsa, eller "Snaasen" som vi kaller det på vestkanten i Oslo. www.snasa.kommune.no Snåsa er en kommune som skryter av å være i samspill med naturen. I samspill med naturen er de nok; for en av mine informanter kalte Snåsa "gjøkungen" i Indre Namdalen. Med dette menes at Snåsa verken geografisk eller historisk er en del av Namdalen. Men de tilhører regionsamarbeidet Indre Namdalen. Og de tilhører arbeidsmarkedsregion Steinkjer.

Forvirret? Jada..folk i Snåsa føler seg mer knyttet til byen Steinkjer, enn de gjør til distriktsfolka nordover i Indre Namdalen (GRONG!). Men pga at Snåsa har mer til felles med Indre Namdals-kommunene enn Steinkjer når det gjelder utfordringer som primærnæring- og folketallsutvikling, er de med i Indre Namdalssamarbeidet. Andre tunger vil ha det til at Snåsa ble med i Indre Namdals-samarbeidet fordi de ønsket bedre vilkår innenfor distriktspolitikken og lavere arbeidsgiveravgift. Og ikke minst Nord Norge-vilkår på landbrukssiden.

Uansett; jeg må forholde meg til Snåsa som en del av Indre Namdalsregionen (selv om de ikke egentlig tilhører regionen) fordi de distriktspolitiske virkemidlene blir kanalisert via et felles fond for de seks kommunene der Snaasen er inkludert.

Snåsa er også kjent for å være sør-samisk senter. Sjekk http://www.saemiensijte.no/ Kommunen har også en skikkelig svær nasjonalpark (som heter noe med Blåfjell) som dekker stort sett hele kommunen. www.nasjonalparken.no

Uvæææ...spøkelsesby!

Miljøverneren Hanne har fått en ting for råning. Ja, dere kan le nå. Jeg som forsøker å redde verden ved å være vegetarianer, handle alle klærne mine på loppemarked og gå til byen i stedet for å ta trikk. Jada; jeg har blitt hekta på bilkjøring. Skulle ikke mer til enn tre dager med leiebil skikkelig utpå landet! Jeg som alltid har hatet biler og hatet å kjøre bil har begynt og trives med å sette ut på veien, legge skog og lange veistrekninger bak meg med Alan Jackson på cd-spilleren. Da føler jeg meg fri!

I går var jeg på shopping i Namsos (gadd ikke engang sjekke om det gikk buss, men tok automatisk bilen). Det var kult. Fikk meg til og med en kaffe latte. For det er faktisk ikke en urban myte at de ikke har kaffe latte på bygda. Det er sant! Men i Namsos hadde de kaffe latte, og det med sugerør til og med.

I dag måtte jeg også finne en plass jeg kunne kjøre bil til. Og nå kommer vi altså til hvorfor overskriften er som den er. Søndagsturen min gikk til Skorovatn. Et nedlagt gruvesamfunn. Og det var sært altså. En stor by (eller ikke by da..men et samfunn, og temmelig stort relativt til andre ting oppi her) der ingen bor lenger. Der står tomme hus, en tom skole, en tom brannstasjon og et tomt samfunnshus. Når gruvene ble lagt ned for ca ti år siden forsvant hele livsnerven i lokalsamfunnet, og det skjedde over natten. Omtrent i løpet av noen timer forlot folk Skorovatn for å søke jobbe andre steder, og til slutt var ingenting igjen. Nå blir boligene bare brukt til feriehus for noen få mennesker. Ellers er det helt dødt i Skorovatn. Kommunene Røyrvik og Namsskogan opplevde en enorm nedgang i folketall; en nedgang på over 100 prosent over noen få år, og nå bor bare ca 500 mennesker igjen i Røyrvik kommune som ble råkt av ikke bare en gruvenedleggelse, men to.

Det samme skjer i landbruket. Forskjellen er at det ikke skjer så raskt. Når industriarbeidsplasser forsvinner, så skjer det fort. Når landsbruksarbeidsplasser forsvinner så tar det tid. Men sakte men sikkert blir livsnerven tatt vekk fra mange bygdesamfunn ettersom landbruksarbeidsplassene forsvinner. Skremmebildet er at det skal gå med de stedene som er avhengig av primærnæringene som det er gått med Skorovatn; at de blir spøkelsessamfunn som kun er til glede for turister et par uker i året.