Det var den oppgaven...

Ting går ikke alltid som man planlegger....I dag begynte jeg i ny jobb. Som politisk rådgiver på Stortinget i et engasjement frem til 30.september hvor jeg i hovedsak skal jobbe med skole- og utdanningspolitikk.

Oppgaven min ja....jeg har planer om å jobbe med den i helgene og i enhver ledig stund. Spørsmål er om jeg klarer å fokusere på den når jeg er i ny jobb. Jeg SKAL bli ferdig til september; med både oppgave og jobb. Og alt handler jo om selvdisiplin, så vi får tru det går bra...

Så slik kan det altså gå. Jeg er blitt hentet ut av Blindern, og blitt plassert på Stortinget. Fra en boble utenfor den virkelige verden til en ny..

Leve Sverige (med tanke på musikk, og ikke distriktspolitikk)

Til tross for at Sverige sin distriktspolitikk suger, og at de ikke akkurat har gjort mye for å sørge for å bevare bosettingsmønster og liv i bygdene sine, så kan de musikk. Mitt tips om at Andreas Johnson kom til å vinne Melodifestivalen slo heldigvis ikke til. Favoritten min, The Ark, vant. Med en helt fantastisk låt som jeg tror handler om schizofreni. http://www.youtube.com/watch?v=6oKXIAqwujo Så lørdagskvelden ble bra tross alt (og for dere som lurer; ja jeg satt alene foran pcen min lørdagskveld og fulgte med på svt.se).

Men jeg fryktet en stund at jeg ikke skulle få sett på finalen i Melodifestivalen. Torsdag morgen ganske nøyaktig klokken 0730 kræsja pcen min. Det var min egen feil (for jeg hadde gjort noe dumt), men ikke mindre frustrende av den grunn. Torsdag ettermiddag ble pcen min hentet og brakt til pleie, og i hele to dager måtte jeg være uten pc. Og for noen dager! Jeg skjønte først da hvor glad jeg er i pcen min og hvor avhengig jeg er av den. På torsdag vasket jeg hele leiligheten min (to ganger), leste to bøker, en stortingsmelding og var til og med ute og jogget. Jeg holdt på å gå på veggen, og har aldri følt meg så ensom i hele mitt liv. I tillegg sa rapportene fra sykehuset at pcen min var vanskelig å ha med å gjøre, så jeg fryktet en stund det verste. Lørdag fikk jeg heldigvis pcen min tilbake, og i bedre stand enn noensinne. Og jeg fikk mange gode råd for hvordan jeg skal ta bedre vare på den i fremtiden. Så takk Tor Olav; du reddet bokstavelig talt livet mitt (for hele livet mitt er på denne pcen). Jeg er deg evig takknemlig. Hva skulle man gjort uten gode venner?

Fluktmanøvre - atter en gang

Nå er jeg i gang med å skrive på masteroppgaven igjen, og tempoet og konsentrasjonen kan jo diskuteres. Men for liksom ikke å stirre inn i oppgaven min hele dagen lang, så har jeg jo visse ting jeg driver med når jeg sitter her oppe på Marxistisk institutt (i tillegg til å snakke med folk på msn, surfe på nettet og oppdaterte blogg). Jeg ser selvfølgelig gjennom alle bidrag som er klare for Eurovision Song Contest, og kan i tillegg alle finalistene til den svenske finalen i Melodifestivalen på rams.

Min favoritt i ESC 2007 (hihi); Sveits: http://www.youtube.com/watch?v=9-dDxp8Cez0

Melodifestivalen:

Min favoritt: http://www.youtube.com/watch?v=6oKXIAqwujo

Min egentlige favoritt: http://www.youtube.com/watch?v=S0cJ4A4mkbE

Outsideren: http://www.youtube.com/watch?v=-VjuRk8IYAM

Vinneren (nesten garantert): http://www.youtube.com/watch?v=qNGjfKxAdpM

Den beste låta (som gikk ut i andre sjansen): http://www.youtube.com/watch?v=ZG1YGDgDiSw

Fjollete - meg?

Er nå kommet til side 84 i word, skriftsstørrelse 12, med notater fra feltarbeidet mitt. Kommer nok til å runde over 100 sider før jeg er ferdig med mer eller mindre nyttige referater fra alle intervjuene mine. Noe er ført inn fra lyd-opptak og annet fra notatbøker. Notatbøker er greit, men å høre meg selv på lydopptak er rett og slett grusomt. Ikke fordi stemmen min er stygg, men fordi jeg rett og slett høres helteit ut!

Jeg som har gått rundt og trudd at jeg fremstod som en seriøs forsker da jeg var oppe i Namdalen, har nok tatt skikkelig feil. Makan til fnisete, tåpelig jentunge skal man lete lenge etter. Intervjuene går som regel sånn: Jeg kommer med et forholdsvis smart spørsmål. Så svarer intervjuobjektet noe mer eller mindre smart. Også kommer jeg med en eller annen sleivete kommentar som jeg selv syns er fryktelig morsomt, og så er det i gang; tjihihihihihihi. Latter så høy og så fjollete at det ikke er sjarmerende en gang.

Så når jeg skal beskrive metodene jeg brukte i masteroppgaven min kommer jeg nok til å føye til nederst: PS: Intervjueren kan til tider har oppført seg så fjollete, flåsete og latterlig at det kan ha fremprovosert andre svar enn det en seriøs person ville fått av intervjuobjektene.