torsdag 26. februar 2009

Eiendomsrett til egen kropp!

Det er ingenting som provoserer meg mer enn formynderstat og statlig styring av enkeltmennesket. Jeg engasjerte meg politisk fordi jeg har et unikt ønske om at politikere skal ha mindre makt, og enkeltmennesket mer makt.

Som liberalist er det lite jeg er mer opptatt av enn eiendomsretten til egen kropp. Mitt liv og hvordan jeg vil leve det, er mitt valg, og ikke politikernes valg. Enkelte ting skal ikke politikere blande seg opp i, og demokrati for meg er at enkelte ting skal være politikerfrie soner. Som politiker vil jeg alltid forsvare enkeltindividets rett til å bestemme over egen kropp, og eget liv. Det er grunnen til at jeg blant annet er forsvarer av aktiv dødshjelp fordi jeg mener at retten til liv også må innebære retten til å avslutte sitt eget liv.

Derfor skremmer dagens utspill fra SV meg mye. Bård Vegar Solhjell går i dagens VG ut og sier at det er staten som skal ha eiendomsrett til mine organer, og ikke meg selv. Jeg syns det er skremmende holdninger fra sosialistene når de mener at det er staten som skal bestemme over min kropp når jeg er død, og ikke meg selv. Jeg mener staten ikke eier meg verken nå mens jeg lever eller etter jeg er død. Og jeg lover dere at blir noe slikt vedtatt i Norge, så er jeg den første til å registrere meg i et "jeg vil eie min egen kropp-register". Ikke fordi jeg nødvendigvis er mot å donere bort organene mine, men fordi jeg mener at slikt skal avgjøres av det enkelte mennesket, og ikke av staten.

I Nederland forsøkte man å gjennomføre et slikt forslag, noe som førte til en storm av protester. Forslaget ble derfor skrinlagt. Nederland er i dag et land med veldig få organdonasjoner..det kan jo være en sammenheng.. Man må også legge til at Stiftelsen Organdonasjon er mot det tullete forslaget fra SV.

Jeg kommer til å fortsette å kjempe for retten til å bestemme over egen kropp og eget liv - både før og etter valget. Mindre makt til staten er, og blir, min viktigste kampsak.

tysdag 10. februar 2009

Gamle gubber, politikk og sånn...

Når man er oppvokst på bygda så har man møtt noen mannssjåvinister opp i gjennom årene. De gubbene som drømmer om å sette på plass den unge jenta som har en tendens til å være litt for markant, si i fra hva hun mener, og ikke lar seg forstyrre av hersketeknikker eller annen idioti. Jeg har møtt mange av dem, og det er nok mange av de i mitt fylke som mener jeg er en liten eplekjekk megge som ikke aner noe om livets harde realiteter...

Mange av disse mennene kan sikkert også stå i veien for unge jenter. Jeg er ikke i tvil om at kvinner blir undertrykt av menn og mannskultur mange plasser - også i Oppland. Vi har alle opplevd mennene som helst vil at jeg skal holde kjeft, holde meg hjemme, og at jeg burde gifte meg og føde barn i stedet for å drive med politikk. Slike folk provoserer meg, og slike folk har jeg mest lyst til å be dra en viss plass!

Jeg tror likevel ikke at lover og reguleringer endrer på dette. Jeg tror fullstendig frihet og trygghet i hovedsak kommer innenfra, og hvis det er slik at det fortsatt finnes en systematisk undertrykking av kvinner, så er det vi selv som kvinner som må snu dette. Vi har samme rettigheter som menn, vi har samme muligheter, og det gjelder bare å bruke disse mulighetene ved stadig å bli tøffere, tryggere, modigere, og ikke så livende redde for å dumme oss ut.

I går var jeg i min første radiodebatt som stortingskandidat. Jeg hadde klart å erte på meg noen folk i AP etter at jeg i helgen uttalte at jeg er glad for å være med i et parti der folk blir nominert på grunn av sin dyktighet, og at vi ikke trenger lover og regler for å få til kjønnsmessig lik fordeling i toppen på vår liste.

De fire første på Oppland Frps stortingsliste består for første gang av annenhver mann og kvinne. Ikke fordi dette er viktig i seg selv, men fordi vi har klart å finne de fire dyktigste, mest ivrige kandidatene til å ikle disse posisjonene. Jeg mener selvfølgelig det er positivt at vi har to kvinner og to menn, og alle er kandidater jeg mener det er vel verdt å se opp til og respektere. I tillegg har vi erfaringsbakgrunn som gjør at vi utfyller hverandre. Dette har vi klart uten en paragraf som sier at vi skal ha annen hver mann og kvinne.

Oppland Arbeiderparti på sin side klarte å kaste en sittende stortingsrepresentant på grunn av at han hadde feil kjønn. Jeg hadde skjønt det om det var fordi han hadde gjort en dårlig jobb, men når man bruker kjønn som argumentasjon, så mener jeg ting blir helt høl i huet. Heldigvis slipper jeg å forholde meg til slik galskap i mitt eget parti.

De største mannsjåvinistene og de jeg mener er til størst hinder for likestillingen, har jeg ikke møtt i FrP, men på hele andre arenaer.

Hinder for likestilling finnes fortsatt, og den viktigste jobben er å gjøre mange unge jenter tøffere. Jeg tror dessverre det er flere unge jenter enn gutter som sliter med dårlig selvtillit og prestasjonsangst. Jeg vet bare med meg selv at jeg fortsatt har en tendens til å bli i overkant nervøs, være i overkant selvkritisk, være i overkant redd for å dumme meg ut, og ha i overkant høye forventinger til meg selv. Dette i motsetning til mange av mine mannlige kollegaer i partiet. Jeg har imidlertid bestemt meg for at "søren heller! dette skal jeg klare, og jeg skal overvinne frykt - for dette er hva jeg vil drive med!". Jeg forsøker å oppmuntre andre jenter (og også gutter for den saks skyld) til å innta den holdningene - for bare slik kan vi endre verden.

Mot alle odds så har jeg klart å få tillit til å ikle 2.plassen på FrPs stortingsliste i Oppland. I det fylket i det partiet der kvinner knapt nok var på talerstolen på fylkesårsmøter for noen år siden (på det fylkesårsmøtet jeg debuterte på talerstolen var jeg faktisk eneste jente på talerstolen, og jeg var en 19 år gammel ungjypling!).

Dette har jeg ikke klart på grunn av kjønnskvotering, men på grunn av at Oppland FrPs medlemmer (der det er flertall menn som er eldre enn meg) gir meg tillit til å representere seg i valgkampen og kanskje på Stortinget. Det gjør meg stolt. Det gjør meg glad. Og det beviser for meg at ingenting stopper unge kvinner i dette partiet i 2009.

søndag 8. februar 2009

Nå er jeg stortingskandidat...

...og det betyr vel at jeg etter hvert er nødt til å lage meg en blogg jeg oppdaterer litt mer, og der jeg kanskje begynner å skrive om politiske saker, og ikke bare historier fra mitt privatliv. :)

Jeg skal begynne fra og med i morgen, men nå skal jeg bare slappe av etter helgens nominasjonsmøte, og få sett på reprisen av Melodi Grand Prix sin tredje delfinale fra i går (jada...jeg er fortsatt Folk Flest).

I mellomtiden kan dere lese om hva mediene skriver om nominasjonsmøtet i distriktsfylket Oppland nå i helgen. Og jeg syns jeg blir fremstilt mer eplekjekk enn jeg egentlig er...men det er nå bare min mening...

Går for to på tinget:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2551018.ece

Nå vil de på Stortinget:
http://www.gd.no/politikk/article4111230.ece

Jeg SKAL på tinget:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6471235