Gamle gubber, politikk og sånn...

Når man er oppvokst på bygda så har man møtt noen mannssjåvinister opp i gjennom årene. De gubbene som drømmer om å sette på plass den unge jenta som har en tendens til å være litt for markant, si i fra hva hun mener, og ikke lar seg forstyrre av hersketeknikker eller annen idioti. Jeg har møtt mange av dem, og det er nok mange av de i mitt fylke som mener jeg er en liten eplekjekk megge som ikke aner noe om livets harde realiteter...

Mange av disse mennene kan sikkert også stå i veien for unge jenter. Jeg er ikke i tvil om at kvinner blir undertrykt av menn og mannskultur mange plasser - også i Oppland. Vi har alle opplevd mennene som helst vil at jeg skal holde kjeft, holde meg hjemme, og at jeg burde gifte meg og føde barn i stedet for å drive med politikk. Slike folk provoserer meg, og slike folk har jeg mest lyst til å be dra en viss plass!

Jeg tror likevel ikke at lover og reguleringer endrer på dette. Jeg tror fullstendig frihet og trygghet i hovedsak kommer innenfra, og hvis det er slik at det fortsatt finnes en systematisk undertrykking av kvinner, så er det vi selv som kvinner som må snu dette. Vi har samme rettigheter som menn, vi har samme muligheter, og det gjelder bare å bruke disse mulighetene ved stadig å bli tøffere, tryggere, modigere, og ikke så livende redde for å dumme oss ut.

I går var jeg i min første radiodebatt som stortingskandidat. Jeg hadde klart å erte på meg noen folk i AP etter at jeg i helgen uttalte at jeg er glad for å være med i et parti der folk blir nominert på grunn av sin dyktighet, og at vi ikke trenger lover og regler for å få til kjønnsmessig lik fordeling i toppen på vår liste.

De fire første på Oppland Frps stortingsliste består for første gang av annenhver mann og kvinne. Ikke fordi dette er viktig i seg selv, men fordi vi har klart å finne de fire dyktigste, mest ivrige kandidatene til å ikle disse posisjonene. Jeg mener selvfølgelig det er positivt at vi har to kvinner og to menn, og alle er kandidater jeg mener det er vel verdt å se opp til og respektere. I tillegg har vi erfaringsbakgrunn som gjør at vi utfyller hverandre. Dette har vi klart uten en paragraf som sier at vi skal ha annen hver mann og kvinne.

Oppland Arbeiderparti på sin side klarte å kaste en sittende stortingsrepresentant på grunn av at han hadde feil kjønn. Jeg hadde skjønt det om det var fordi han hadde gjort en dårlig jobb, men når man bruker kjønn som argumentasjon, så mener jeg ting blir helt høl i huet. Heldigvis slipper jeg å forholde meg til slik galskap i mitt eget parti.

De største mannsjåvinistene og de jeg mener er til størst hinder for likestillingen, har jeg ikke møtt i FrP, men på hele andre arenaer.

Hinder for likestilling finnes fortsatt, og den viktigste jobben er å gjøre mange unge jenter tøffere. Jeg tror dessverre det er flere unge jenter enn gutter som sliter med dårlig selvtillit og prestasjonsangst. Jeg vet bare med meg selv at jeg fortsatt har en tendens til å bli i overkant nervøs, være i overkant selvkritisk, være i overkant redd for å dumme meg ut, og ha i overkant høye forventinger til meg selv. Dette i motsetning til mange av mine mannlige kollegaer i partiet. Jeg har imidlertid bestemt meg for at "søren heller! dette skal jeg klare, og jeg skal overvinne frykt - for dette er hva jeg vil drive med!". Jeg forsøker å oppmuntre andre jenter (og også gutter for den saks skyld) til å innta den holdningene - for bare slik kan vi endre verden.

Mot alle odds så har jeg klart å få tillit til å ikle 2.plassen på FrPs stortingsliste i Oppland. I det fylket i det partiet der kvinner knapt nok var på talerstolen på fylkesårsmøter for noen år siden (på det fylkesårsmøtet jeg debuterte på talerstolen var jeg faktisk eneste jente på talerstolen, og jeg var en 19 år gammel ungjypling!).

Dette har jeg ikke klart på grunn av kjønnskvotering, men på grunn av at Oppland FrPs medlemmer (der det er flertall menn som er eldre enn meg) gir meg tillit til å representere seg i valgkampen og kanskje på Stortinget. Det gjør meg stolt. Det gjør meg glad. Og det beviser for meg at ingenting stopper unge kvinner i dette partiet i 2009.