Det gode liv i Grong

Jeg har nå beveget meg sørover, og har mellomlandet på Gjøvik. Reiser videre til Oslo i kveld. Men jeg fikk jo aldri tid til å skrive om Grong kommune; kommunen jeg bodde i under mitt opphold i Indre Namdalen.

Grong er altså senterkommunen i Indre Namdalen. www.grong.kommune.no Det bor ikke mange mennesker i Grong heller; ca 2 500 så det er ikke snakk om en stor kommune. Den er i hvert fall så liten at folk stirret rart på meg hver eneste gang jeg var og handlet på butikken. Jeg skjønner hvordan ET følte seg da han var i USA for å si det sånn. I Grong kommune ligger den videregående skolen for hele Indre Namdalsregionen www.grong.vgs.no I Grong ligger også Folkehøgskolen Namdals folkehøgskole www.namdals.fhs.no. Og E6 går akurat forbi Grong sentrum.

Som sentrumskommuner flest så sliter liksom Grong med å ha en like sterk identitet som kommuner som f.eks. Lierne og Høylandet. Det er liksom ikke noe som er spesielt og så identitetsbyggende ved Grong; bortsett fra at de er regionsenteret. Forresten så er det heller ikke så mange shoppingmuligheter på Grong...faktisk så er Bagn et større shoppingmekka. Så skal du på handletur bør du nok heller reise til Steinkjer eller Namsos. Noe jeg da også gjorde.

Men alt i alt vil jeg få takke for et hyggelig, men slitsomt opphold i Grong. Jeg kommer nok tilbake når sommeren nærmer seg. Ta vare på deg selv Grong, og Indre Namdalen. Jeg savner deg allerede.

Ei levende fjellbygd

Etter at jeg hadde vært i Namsskogan på onsdag skulle jeg kjøre over fjellet til Røyrvik kommune. www.royrvik.kommune.no En kommune som kanskje er mest kjent for bare å ha mobildekning i kommunesenteret(!). Ellers er også denne kommunen berørt av nedleggelse av en gruve, og det så sent som i 1998. Bare 500 mennesker bor igjen i Røyrvik kommune (av disse arbeider 98 i kommunen), og den er med det den minste kommunen i Indre Namdalen.

For å komme deg til fjellkommunen Røyrvik så må man over snaufjellet. Noe jeg trudde var uproblematisk. Helt til jeg måtte stoppe bilen midt oppe på snaufjellet fordi jeg ikke så noenting. Det blåste så mye at sikten ble borte, og i tillegg var veien omtrent snødd bort. Jeg var så redd at jeg bare måtte gi opp og stoppe bilen. Slik satt jeg i bilen min på snaufjellet og gråt fordi jeg trudde jeg kom til å bli værende der. Ikke var det mobildekning der heller, og ikke en bil i sikte. Til slutt måtte jeg bare ta meg sammen, se på meg selv i speilet og si: "Hanne! Ta deg sammen jente! dette er ikke farlig; så vis at du klarer deg i verden". Så jeg kjørte videre i snåføyka i ca 20 km i timen. Problemet når det er snøstorm er at selv om du ikke ser noe og vil kjøre sakte, så må du holde et visst tempo for ikke å kjøre deg fast i snøfonnene som ligger i veien.

Så jeg kom meg da videre, og midt oppe på snaufjellet møter jeg på en tunnel. Og da ble jeg seriøst svinredd. Men jeg måtte jo bare kjøre inn i tunnelen. Og alene i en svart tunnel midt oppe på snaufjellet er heller ikke moro. Og spesielt ikke når du kommer til enden av tunnelen og den er stengt! Da fikk jeg panikk! Men det viste seg at porten åpnet seg automatisk, men den l0t vente seg på. På andre siden av tunnelen var veien like usynlig som før tunnelen, og da forbannet jeg hele kommunen: "Hvorfor i alle ¤%&#¤&% bor folk borti her? Kan dere ikke flytte til byen som normale folk?" Jeg var roet meg ned innen jeg nådde kommunehuset i bunnen av fjellsokket, så møtet med ordfører og næringskonsulent gikk heldigvis bra og var veldig hyggelig. Turen tilbake (samme vei) vil jeg ikke en gang snakke om.

Selv om jeg var redd. Selv om jeg var fortvilet. Selv om jeg gråt. Så er jeg veldig glad for at jeg fikk denne turen i snøføyka. Fordi det setter ting i perspektiv. Du får virkelig kjenne utfordringene til en liten fjellkommune på kroppen. Hvor sårbar den er. Og hvorfor det er så forbaska vanskelig å drive næringsvirksomhet der. Ingen hovedfartsåre går gjennom kommunen, ingen jernbane. Bare helt isolasjon. Ikke en gang mobildekning har de i denne kommunen. Og ønsker vi at folk skal bo slike steder, så vil det nødvendigvis koste mye penger. Spørsmålet er om det norske folk er villig til å betale den prisen. Akkurat der har jeg mine tvil.

Toppen i Namdalen

Litt på etterskudd er turen nå kommet til å besøke den nordligste kommunen i Indre Namdalen; nemlig Namsskogan kommune. www.namsskogan.kommune.no

Namsskogan, som jeg besøkte på onsdag, er nok kanskje mest kjent for Namsskogan familiepark www.namsskogan-familiepark.no Også har Bjarne Håkon Hanssen vært ordfører her. Også lurer jeg på om ikke Inge Ryan også har en tilknytning til kommunen. Namsskogan kommune er en kommune som på grunn av gruvenedleggelser har hatt en enorm befolkningsnedgang de siste årene, men i 2006 var Namsskogan eneste kommune i Indre Namdalen som hadde en befolkningsvekst. Hele 16 personer voks Namsskogan kommune med i 2006, og det er relativt mye i en kommune på 900 mennesker. Årsakene det pekes på når denne unormalte veksten skal forklares er det at Namsskogan kommune har etablert en "tilflytterpakke". I sammen med næringslivet tilbyr kommunen alle som får barn det første året i barnehage gratis, de gir bostøtte og de får visse ytelser fra næringslivet som f.eks. gratis dag i Namsskogan familiepark. Dette kan Namsskogan kommune gjøre fordi de har overkapasitet på barnehager, skoler og stort sett alt som finnes av offentlige tjenester. Derfor kreves ingen investeringer om innbyggertallet skulle vokse de neste årene. I motsetning til mange sentrale kommuner i Norge.

Ellers er det nok mange som har kjørt gjennom Namsskogan kommune ettersom både E6 og jernbane går tvers gjennom kommunen. Namsskogan blir slik en port til Nord-Norge, og hvilken port!

Villmarkskommunen

I dag var turen kommet til Lierne. www.lierne.kommune.no En kommune som skryter av å være "Villmarkskommunen", og slagordet er "Der folk trives og vil bo". Allerede på turen over fjellet til Lierne kommune i dag levde kommunen opp til sitt rykte. For midt oppe på snaufjellet på et islagt vann var det fem elg som lekte seg. Og med -17 grader, knallsol og kritthvit snø var det litt av et syn. Fikk et snev av nasjonalromantikk over meg, og var nesten på gråten der jeg kjørte i min dielselbil og hørte på Grand Prix-musikk.

Menneskene i Lierne kommune er helt fantastiske. Kanskje de mest fantastiske i hele Indre Namdalen. Kommunesenteret Nordli ligger 8 mil unna regionsenteret Grong, og Sørli som er det andre grensedenteret ligger 110 km unna Grong. Det er større avstander enn det er mellom min hjemplass Bagn og Gjøvik, og skrekk og gru om det skulle vært Gjøvik som skulle vært regionsenteret vårt! Men folk i Lierne klager ikke. De er vant til å klare seg selv. Først på 1950-tallet fikk de helårsvei over fjellet. Før den tid var kommunen isolert fra omverdenen på vinterstid. Og da fikk de også strøm. Li-bygdingene er vant til å bruke utmarken, sanke selv og leve av naturen. Mange gårdsbruk produserte for eget forbruk til langt utpå 70-tallet.

Antall bedriftsetableringer i Lierne kommune er økende, og menneskene i Lierne kommune vil klare selv. De har en vilje til å gjøre det beste for kommunen sin. Og de beryktede "ildsjelene" er mange her. Og mange store bedrifter er vokst frem her. Den største, og den andre stoltheten i Indre Namdalen er lierne bakeri. www.lierne-bakeri.no. En bedrift som er vokst frem midt ut i skogen utelukkende på grunn av at èn mann bestemte seg for å starte en bedrift. De importerer først inn råvarene, og så eksporterer de produktene ut igjen. Den er altså ikke basert på lokale råvarer; kun basert på èn manns vilje og evne til å gjøre noe for hjembygda si. Slikt står det respekt av! Og slike mennesker fortjener all den honnør og respekt de kan få! Det finnes også bedrifter basert på lokale råvarer som Lierne fisk. www.liernefisk.no

Og bedriften jeg besøkte i dag er Lierne viltforedling; også en stor bedrift som av alle ting ikke får utnyttet sitt markedspotensial på grunn av mangel på råvarer. De har dessverre ingen hjemmeside. Men du kan spise maten deres på Hotel Continental i Oslo. Så det så!

Som dere sikkert skjønner...jeg er nesten forelsket i Lierne. Alt var fantastisk der borte, og jeg hadde ikke lyst til å reise tilbake til kjedelige Grong! Været var flott, menneskene morsomme, næringslivet interessant, matbutikken kul og dyrene søte. Og bare så det er i sagt; i Lierne hater vi miljøvernerne i Oslo. Skyt all bjørn, ja til scooter-kjøring og verning er no forbaska tull!

I samspill med naturen

I dag var turen kommet til Snåsa, eller "Snaasen" som vi kaller det på vestkanten i Oslo. www.snasa.kommune.no Snåsa er en kommune som skryter av å være i samspill med naturen. I samspill med naturen er de nok; for en av mine informanter kalte Snåsa "gjøkungen" i Indre Namdalen. Med dette menes at Snåsa verken geografisk eller historisk er en del av Namdalen. Men de tilhører regionsamarbeidet Indre Namdalen. Og de tilhører arbeidsmarkedsregion Steinkjer.

Forvirret? Jada..folk i Snåsa føler seg mer knyttet til byen Steinkjer, enn de gjør til distriktsfolka nordover i Indre Namdalen (GRONG!). Men pga at Snåsa har mer til felles med Indre Namdals-kommunene enn Steinkjer når det gjelder utfordringer som primærnæring- og folketallsutvikling, er de med i Indre Namdalssamarbeidet. Andre tunger vil ha det til at Snåsa ble med i Indre Namdals-samarbeidet fordi de ønsket bedre vilkår innenfor distriktspolitikken og lavere arbeidsgiveravgift. Og ikke minst Nord Norge-vilkår på landbrukssiden.

Uansett; jeg må forholde meg til Snåsa som en del av Indre Namdalsregionen (selv om de ikke egentlig tilhører regionen) fordi de distriktspolitiske virkemidlene blir kanalisert via et felles fond for de seks kommunene der Snaasen er inkludert.

Snåsa er også kjent for å være sør-samisk senter. Sjekk http://www.saemiensijte.no/ Kommunen har også en skikkelig svær nasjonalpark (som heter noe med Blåfjell) som dekker stort sett hele kommunen. www.nasjonalparken.no

Uvæææ...spøkelsesby!

Miljøverneren Hanne har fått en ting for råning. Ja, dere kan le nå. Jeg som forsøker å redde verden ved å være vegetarianer, handle alle klærne mine på loppemarked og gå til byen i stedet for å ta trikk. Jada; jeg har blitt hekta på bilkjøring. Skulle ikke mer til enn tre dager med leiebil skikkelig utpå landet! Jeg som alltid har hatet biler og hatet å kjøre bil har begynt og trives med å sette ut på veien, legge skog og lange veistrekninger bak meg med Alan Jackson på cd-spilleren. Da føler jeg meg fri!

I går var jeg på shopping i Namsos (gadd ikke engang sjekke om det gikk buss, men tok automatisk bilen). Det var kult. Fikk meg til og med en kaffe latte. For det er faktisk ikke en urban myte at de ikke har kaffe latte på bygda. Det er sant! Men i Namsos hadde de kaffe latte, og det med sugerør til og med.

I dag måtte jeg også finne en plass jeg kunne kjøre bil til. Og nå kommer vi altså til hvorfor overskriften er som den er. Søndagsturen min gikk til Skorovatn. Et nedlagt gruvesamfunn. Og det var sært altså. En stor by (eller ikke by da..men et samfunn, og temmelig stort relativt til andre ting oppi her) der ingen bor lenger. Der står tomme hus, en tom skole, en tom brannstasjon og et tomt samfunnshus. Når gruvene ble lagt ned for ca ti år siden forsvant hele livsnerven i lokalsamfunnet, og det skjedde over natten. Omtrent i løpet av noen timer forlot folk Skorovatn for å søke jobbe andre steder, og til slutt var ingenting igjen. Nå blir boligene bare brukt til feriehus for noen få mennesker. Ellers er det helt dødt i Skorovatn. Kommunene Røyrvik og Namsskogan opplevde en enorm nedgang i folketall; en nedgang på over 100 prosent over noen få år, og nå bor bare ca 500 mennesker igjen i Røyrvik kommune som ble råkt av ikke bare en gruvenedleggelse, men to.

Det samme skjer i landbruket. Forskjellen er at det ikke skjer så raskt. Når industriarbeidsplasser forsvinner, så skjer det fort. Når landsbruksarbeidsplasser forsvinner så tar det tid. Men sakte men sikkert blir livsnerven tatt vekk fra mange bygdesamfunn ettersom landbruksarbeidsplassene forsvinner. Skremmebildet er at det skal gå med de stedene som er avhengig av primærnæringene som det er gått med Skorovatn; at de blir spøkelsessamfunn som kun er til glede for turister et par uker i året.

Fly så høyt du vil - med begge beina på jorda

Høylandet kommune i dag. Kjent for å arrangere Norsk revyfestival, og det er vel stort sett det eneste de er kjent for. Men en ting er i hvert fall sikkert; merkenavnet "Høylandet" brukes for alt det er verdt av den grunn at det gir en gjenkjennelseseffekt og at markedspotensialet er stort ved å bruke dette navnet. Ellers er folk på Høylandet kjent for å være morsomme folk med god humor. Og Høylandet er en søt plass der bensinstasjonen stenger klokka 2000 og matbutikken klokka 1700. Sjekk: www.hoylandet.kommune.no og http://www.revy.no/

Nå sitter jeg og gomler lompe med Høylandsgommi (fikk med smaksprøve i dag!!:)) og drikker pepsi max. Forsøker også å skrive referat fra intervjuene mine. Og det er møkk-kjedelig for å si det mildt! Og nå renskriver jeg notatene fra da jeg fortsatt brukte blokk og penn (intervjuene i går). Under dagens intervjuer brukte jeg diktafon, og det betyr at ca fem timers samtaler med tre forskjellige mennesker skal inn på pcen min. Ordrett! Blir stas.

I helga har jeg fri. Så marsjerte i dag inn på Grong turistkontor for å finne ut hva jeg skulle gjøre. For det første; turistkontoret lå inni samma bygg som gatekjøkkenet, og hele plassen var under ombygging. For det andre: jeg ble møtt av en lokal helt som fortalte meg at jeg skulle ringe han hvis jeg ikke fant på noe å gjøre i helgen etter å ha snakket med turistinfon. Og for det tredje: det er ikke høflig å la den unge damen vente i ti minutter før hun får hjelp. Jeg fikk omsider hyggelig hjelp, og spurte: "Hva er det å finne på i Indre Namdalen i helgen? Finnes det museer jeg kan besøke eller andre attraksjoner?". Turist-damen: Nja..vi har skisenteret da. Hanne: jeg står ikke på ski. Turist-damen: Da er det nok dessverre ikke noe som holder åpent i vintersesongen. Så slik gikk det.

I morgen har jeg som sagt fri (eller fri og fri..har mye å gjøre, men ingen avtaler hvert fall). Så da bærer turen til Namsos; en by jeg aldri har vært i før. Har til og med funnet en turistattraksjon i Namsos: http://www.namsos-storsenter.no/

Ankomst Grong! :)

Ankom Steinkjer i dag klokken 0925 ganske så i svime etter en laaang og selsom tur med NSB. Der møtte en skikkelig jovial og pratsom lokal trønder-representant for bilutleiefirmaet Hertz meg, og overleverte meg en diesel-bil. Han forklarte meg til og med hvordan jeg skulle åpne lokket til bensin-tanken (diesel-tanken?), så jeg trur han skjønte hvor håpløs jeg er når det gjelder biler. Men hadde kanskje noe med at jeg spurte om det bare fantes en type diesel...hvorpå den lokale trønderen lo ganske så brett i skjegget (vel...jeg turte ikke engang spørre om jeg kunne fylle bio-diesel på bilen...regner med jeg da ville blitt satt på første tog sørover igjen).

Etter et møte med Innovasjon Norge på Fylkets hus bar turen til Snåsa og Jørstad industriområde. Der ble jeg beglodd av en rekke laftehåndverkere på vei inn på hovedkontoret til Øverbygg; selve kronjuvelen i Indre Namdalen. www.overbygg.no

Jeg hadde planlagt å stikke innom en bokhandel i Snåsa sentrum for å kjøpe meg en veibok, men der måtte jeg stikke nesa i postkassa (eller no sånt); for alt som fantes på Snåsa var en coop. Og Snåsa er liksom det nest største sentrumet i Indre Namdalen. Bagn fremstår som et shopping-mekka i forhold. Jeg klarte uansett på en eller annen måte å komme meg ut på E6 igjen fra Snåsa, og er nå endt opp i Grong hvor jeg skal bo de neste ti dagene.

Bor på Grong Gård. www.grong-gard.no. Ære være eierne som har gitt meg et superbillig rom der det til og med er trådløst nettverk. Det hadde jeg faktisk ikke trodd. Får nok avkrefta en del fordommer jeg også.

I morgen skal jeg til Høylandet kommune for å møte næringskonsulent. Så skal jeg besøke en bedrift som heter Høylandsgommi. http://www.gardsmat.net/produsenter/hoylandsgommi/

Til slutt skal jeg besøke ordfører i Namsskogan kommune, men det skjer på Grong. Blir en hard dag i morgen også. Skal vekke til live diktafonen min i morgen. Er for hardt med penn og papir erfarte jeg i dag. Mistet mye informasjon.

Holder dere oppdatert. Skal love dere det kommer til å bli noen historier vedrørende min bilkjøring. Kan ikke skjønne dette skal gå bra.

Oppmerksomhetssyk - meg?

Jeg lagde styr og ståk på fylkesårsmøte i Oppland FrP i helgen. Sjekk dette:

http://www.oa.no/lokale_nyheter/article2577911.ece

http://www.gd.no/nyheter/article2577555.ece

Under min dramatikktale på lørdag sa jeg også følgende (som jeg ikke er sitert på i avisene!!): "Mitt forhold til fylkespolitikken er som eit forhold til ein skikkelig dårlig kjæreste. Du veit at han ikkje er bra for deg; du har lyst til å komme deg ut av det. Men fordi du ikkje heilt veit kva som er alternativet, så tør du ikkje gjøre ein ende på det. Men når du først kjem deg ut av eit dårlig forhold, og får det på avstand så skjønner du som regel kor mykje bedre du har det aleine".

Vel...i dag da jeg kom hjem fra fylkesårsmøtet fant jeg lønnsslippen fra fylkeskommunen, og da tenkte jeg: søren også; de er da gode å ha de pengene der! MEN; som den gode politiker jeg er måtte jeg ta dette oppgjøret med meg selv. Når største argument for å fortsette i fylkespolitikken er godtgjørelsen, og at man ikke vet hva man skal ta seg til hvis man gir seg, da er det på tide å gi slipp.

Vel...jeg gir slipp nå. Og gud så lettet jeg er. Da jeg først tok avgjørelsen (selv om jeg brukte lang tid til å komme frem til den konklusjonen), så var det som om all livsglede kom tilbake til kroppen min.

Nå må jeg finne meg jobb innen oktober! Gi beskjed om du vil headhunte meg!

Nå begynner det!!

Nå starter antageligvis de travleste to ukene i mitt liv. På torsdag reiser jeg til Indre Namdalen, og det gleder jeg meg veldig til, men det jeg må gjennom før den tid ser jeg ikke frem til. sjekk denne ukeplanen i en travel student og kvasi-politiker sitt liv:

Torsdag 08.02: Avreise til Bagn kl. 1305. 1830: Styremøte i Sør-Aurdal FrP

Fredag 09.02: Formiddagen går med til å booke resten av avtalene i Indre Namdalen og renskrive intervjuguide. Kl 1800: Nominasjonsmøte i Sør-Aurdal FrP

Lørdag 10.02: Fylkesårsmøte og nominasjon i Oppland FrP

Søndag 11.02: Fylkesårsmøte i Oppland FrP

Mandag 12.02: (Fri) Må booke siste rest av avtaler, ringe å få bekreftet avtaler, søke jobber, lage intervjuguide og lese sakspapirer til Fylkesting

Tirsdag 13.02: Fylkesting

Onsdag 14.02: Fylkesting

Torsdag 15.02: Kl. 01.49: Avreise fra Lillehammer med NSB. Kl 0945: Ankomst Steinkjer. kl 1000: Plukke opp leiebil. Kl 1100: Møte med Innovasjon Norge. Avreise mot Snåsa ("Snåsen") klokka 1300. Avtaler med to bedrifter på Snåsa på ettermiddagen. Ankomst Grong og overnattingsplass for de neste ukene ca klokka 1900.

Og så videre...fire intervjuavtaler per dag i indre Namdalen. Kommer tilbake til planen for den uka når alt er i boks, så dere får se på hva jeg må gjennom. Stakkars meg! Sliten allerede!

Desperat defaitist?

Nå er jeg i ferd med å bli gal, og jeg trur jeg har levd for lenge i min egen verden der det eneste som angår meg her i verden er min egen masteroppgave. Nå har jeg til og med funnet ut at en av guttene her oppe på marxistisk institutt er kjekk, og vurderer å sette i gang med noe heftig øyeflørting i stedet for å stirre ned i pcen min.

Jeg begynner seriøst å lure på om jeg har levd for lenge i ensomheten og er i ferd med å bli desperat. Det kan bli SERIØST skummelt for meg å reise opp til Indre Namdalen (der det er flere ungkarer enn grantre) for å være objektiv forsker nå. Må ta meg sammen nå. Huff. Satan. Skal hjem å putte hodet i en bøtte med iskaldt vann.

Dyrevenn, klimavenn og distriktsvenn

Ingen skal påstå at jeg ikke gjør mitt for å redde verden: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=181349 Og for alle dere som påstår at mine argumenter for å være vegetarianer ikke holder vann; jeg håper dere holder kjeft nå!

Hei, hvor det går!

Nå skriver jeg på pcen så det dundrer i veggene her oppe på lesesalen på marxistisk institutt. Til stor glede for meg selv og til store irritasjon for mine medstudenter. Har fått ånden over meg, og skriver til den store gullmedaljen om positive eksternaliteter og hvorfor ekstraordinære virkemidler innenfor distriktspolitikken er så viktig. Når samfunnsøkonomisk overskudd blir større enn bedriftsøkonomisk overskudd kan alt forsvares. Jeg er så stolt av meg selv at jeg feira med en sigarett i stad. Død over meg selv.