Nytt liv som fjortis-rocker?

Min nysprungne frihet har i dag resultert til at jeg har takket ja til å bli med på Marilyn Manson-konsert med Turboneger som oppvarmingsband. Jeg tenkte det kunne være et interessant sosiologisk prosjekt, og siden jeg er både nysgjerrig og lærevillig tenkte jeg at det ikke kunne bli annet enn gøy. Nå har jeg kjøpt meg giga college-genser og mangler bare lue/cap, så ser jeg ut som en perfekt fjortis.

For en country-elskende bygde-jente er det noe helt fundamentalt fremmed å gå på satanistrocke-konsert der de antageligvis drikker blod og dreper dyr på scenen. Og der musikken trolig er bråkete. Jeg vet jeg høres ut som jeg er 50 år. Dette er mitt første steg mot å løsne litt opp på mitt prektige ytre og indre, og gjøre slike ting jeg aldri ville trodd jeg skulle gjøre for kort tid tilbake. Det er hva vi kaller å leve! :)