A tramp in the night?

Fremme i Grong!! Brukte drøye ti timer fra Bagn til Grong, og har med andre ord virkelig kjørt E6 den strakaste vei. Eller; det er en sannhet med modifikasjoner. Først måtte jeg over Valdresflya. Og kjære turister; det er ganske fint oppi der, men det er ikke så fint at dere må kjøre i 50 km i timen og vingle mer på veien enn jeg gjør når jeg skifter cd og røyker samtidig. Skal dere se på noe, vær snille og stopp. Og ikke sperr veien for søte unge jenter som vil komme fort frem til Grong!

Og nå har jeg virkelig fått kjenne veiproblemer på kroppen. Og jeg skjønner at samferdselspolitikk kan få folk til å bli sinte og hissige. Ikke minst ble den unge frøken miljøverner (som nå er blitt offentlig kjent som medlem av en miljøvernorganisasjon på denne miljøvernorganisasjonens hjemmesider) meget hissig til tider i dag. Det er sikkert fint at dere skal asfaltere ny vei, men må dere gjøre det når jeg for en gangs skyld skal ut å kjøre bil? Tre ganger mellom Dombås og Støren måtte jeg vente i kø på at en ledebil skulle komme å hente meg. Akkurat da var jeg fast bestemt på at jeg aldri mer skulle snakke om at Norge trenger bedre veier hvis konsekvensen av utbygging er at JEG må stå i kø.

Alle som kjenner meg vet jeg er en elendig sjåfør. Men jeg hadde faktisk glemt at jeg og motorvei ikke er en lur kombinasjon helt til jeg skulle kjøre forbi Trondhjem. Tro det eller ei; Jeg klarte meg bra. Helt til jeg kom på at jeg har bom-skrekk. Ikke bom-skrekk som i "jeg syns bom er teit og bilistene betaler nok penger inn i statskassa-skrekk", men virkelig ANGST for bomstasjoner. Jeg er livredd for å ikke ha penger, ikke ha nok penger, bomme på korga eller å kjøre inn i feil luke. Enda jeg vet det ikke er farlig, så kaldsvetter jeg hver gang jeg må gjennom en bom. Vel...mellom Trondhjem og Stjørdal er det for sikkerhetsskyld to bomstasjoner. Den første gikk bra. Bortsett fra at jeg først kjørte frem til luka, og så så han fyren som satt der at jeg hadde akkurat nøyaktig antall kroner, og da fortalte han meg at jeg kunne jo bare kaste de i kørga (Jada, jeg er ikke den skarpeste kniven i skuffen). Men den gode nyheten er at jeg traff (kørga altså)!

Men så kommer vi til bomstasjon nummer to. Det skulle egentlig ha gått ganske bra; hvis det ikke hadde vært for at unge frøken Blåfjelldal har en merkelig musikk-smak og spiller musikk ganske høyt. I en enorm fart kommer jeg inn i bomstasjonen, bråbremser utenfor luka, og leverer en hundrelapp til fyren som sitter der. Akkurat i det jeg leverer hundrelappen setter Samantha Fox i gang med å synge "Touch me, Touch me now" med et volum som får bilene bak meg til å reagere. Og hun gir seg ikke. For hun fortsetter: "Like a tramp in the night; I was beggin' for you..." med en slik stemme at den mest nerdete gutt ville trodd jeg forsøkte å sjekke han opp. Det er slike ting som gjør meg skikkelig flau! Jeg kunne ikke komme meg raskere vekk derfra, og lengtet tilbake til Bygde-Norge der det ikke finnes bomstasjoner! Men jeg tok meg i å tenke at kanskje det er noe i påstandene om at jeg bak mitt prektige ytre kanskje er litt tøsete eller ønsker å være litt tøsete innerst inne (altså; ettersom jeg hører på slik musikk).

Jeg gliste forresten over hele trynet da jeg kjørte inn i Grong i dag. Om det var fordi det føltes som å komme hjem eller fordi jeg var møkklei av å kjøre bil vet jeg ikke. Men jeg hadde en gjennomsnittsfart fra Steinkjer til Grong på ca 120 km i timen. Jeg kjører som et svin når jeg er alene på veien. Eller som Mamma ville sagt; du kjører nå som du har vett til du (og jeg tror ikke det er positivt ment).

Men altså.....jeg har kjørt langt med bil, men er fremme her nå. Har trådløst nettverk på rommet og liker Nord-Trøndelag bedre på sommeren enn vinteren. Alt perfekt med andre ord.