Har du slanka deg?

Det er bare det vi jenter elsker å høre mest av alt enten vi kommer fra by eller bygd (tror jeg). Vel...her er utdrag fra en samtale mellom meg og en kollega av meg i dag (slik at alle skal forstå hvordan jeg har det i arbeidslivet).

Kollega: Har du slanka deg eller?
Hanne: Alldeles ikke. Snarere tvert i mot (og det er faktisk helt sant! singeltilværelsen er uten tvil mer slankende enn usingeltilværelsen).
Kollega: Da er det nok bare fordi du har på deg mer ettersittende klær enn vanlig.

Jeans og svær ullgenser er fra nå av blitt fast jobbantrekk tydeligvis. Og ikke korte skjørt og knallrød strømper som jeg bruker å gå i - for det får meg tydeligvis til å se tjukk ut (har jeg virkelig så tjukke knær??).

"Det vil gi Blåfjelldal flere mandater ved neste valg"

Det begynner å gå opp for meg at jeg kanskje er mer dominerende enn jeg liker å tro om meg selv...

Kommunen min er i full gang med prosjekter for å se på struktur og kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren. Kommunen må spare penger, og det er det som er den underliggende årsaken til hektisk møtevirksomhet i Sør-Aurdal kommune om dagen. Vi er per definisjon konkurs.

Debatten går høylydt blant folk og på diverse nettsteder og diskusjonsforum. Jeg følger med på debatten, men har forsøke å holde meg ganske taus selv (jeg skal først konkludere helt til slutt, men har konkludert at det er utgiftene som må kuttes, og at vi ikke må øke inntektene ved å øke skatter, avgifter og geyrer). Jeg kom over noe morsomt på diskusjonsforumet til Hedalen.no. Der står det følgende å lese i et innlegg:

"Selv om spørsmålet ikke er reist, så tipper jeg at hele prosessen renner ut i sanden, og at man hopper over gjerdet der det er lavest. Innføring av generell eiendomsskatt og maksimering av gebyrer! Det vil gi Blåfjelldal flere mandater ved neste valg". (http://www.pedit.no/org/sor_aurdal/view.cgi?&link_id=0.1721.2880&session_id=0)

Altså..morsomt og morsomt. Det er tydeligvis jeg som er partieier i kommunen min, og det er tydeligvis ikke snakk om FrP, men om Blåfjelldal, og mandatene til Frp regnes tydeligvis som mine mandater. Jeg begynner å skjønne at jeg har et problem.....

Nyttige idioter..

Mens det er kultureliten i Norge som opptrer som nyttige idioter for FrP, så er det i USA Hollywood som opptrer som nyttige idioter for republikanerne.

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=516418

Ikke det at jeg har høye tanker om intellektet til Lindsay, men til og med hun burde jo skjønne at Obama har større sjanser til å vinne om hun bare holder kjeft. Det samme bør vel sies om Michael Moore...

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/presidentvalg-2008/artikkel.php?artid=525712

Husker de virkelig ikke fire år tilbake i tid hvor mye de anti-Bush-kampanjene bidro til valgseier?

JEEEEEEZ!!!!!!!!

Ting tar tid..

..når man kommer fra Bygde-Norge. Vi er kanskje ikke kjent for å være så effektive, men heller jordnære. Alt til sin tid. Så jada, jeg vet det har tatt litt tid med å få oppdatert denne bloggen. Problemet er at det har skjedd veldig lite den siste tiden som passer inn i denne bloggen her. Ingen morsomme historier om bygdeoriginaler. Ingen morsomme episoder med byfruer som skal på hytten her på fjellet.

Det som er nytt siden sist er at jeg er blitt student igjen. PPU ved Høgskolen i Vestfold hvor jeg hadde min første helgesamling for en ukes tid siden. Det var jo interessant....jeg skal ikke dømme studiet helt ennå, men la oss si det sånn: hvis dette er kremen av kremen av de som skal bli adjunkter/lektorer med stor fagkompetanse, så er jeg skremt. HELDIGVIS var det noen smarte folk der med mastergrad/hovedfag, men flertallet var folk med årsenheter og småfag fra høyskoler. Seriøst...jeg vet jeg innehar en viss akademisk arroganse, men skal du undervise på videregående skole, så syns jeg man bør forvente et minimum av folk, og de bør i hvert fall ha mastergrad. Det positive var at jeg møtte en annen samfunnsgeograf. Så vi er to mennesker med mastergrad/hovedfag i samfunnsgeografi på samme studie. Og hva er oddsen for det?

Skal allerede ut i praksis i oktober, så det blir stas. Jeg håper bare virkelig jeg ikke blir skuffet, men at jeg finner mitt kall i livet. Det hadde jaggu vært på tide!

Ellers har jeg tilbrakt litt tid i Valdres...har fått med meg to hjemmekamper med Valdres FK, og det har faktisk vært ganske gøy. Bortsett fra snobbete skrikete usympatiske bortesupportere fra Bærumskanten. Huff!!

Fikk også med meg forestillingen Sol av Isfolket. Det var stort! Ikke fordi det nødvendigvis var så stor scenekunst, men entusiasmen det skaper i Valdres er noe vi så absolutt trenger. Nå begynner visst folketallspilene å peke oppover igjen også. Ikke på grunn av alt som skjer med teater og fotball tror jeg. Det har vel mest med å gjøre at kommunene her har investert flere millioner i å lokke til seg nederlendere. Det funker i hvert fall på kort sikt, så får vi se...

Er fortsatt hjemme i Valdres. Har to uker ferie nå, og i kveld reiser jeg til Italia med Mamma, Espen (bror), Bente (svigerinne) og Adele (familiens midtpunkt). Jeg har fått mange spørsmål fra andre folk om hvor jeg skal hen i Italia, og da har svaret mitt vært noe sånt som: "Eh...øh....nord i Italia en plass". Sånn rent bortsett fra at jeg har vært så vidt over grensa i forbindelse med tur til Nice (vi måtte på et svært marked med masse vesker og styr, og hadde en heller selsom biltur fra Frankrike til Italy), så er jeg ikke kjent i Italia og har aldri vært der. Men dette er hva jeg tror skjer: Vi reiser med sånn heisaflyselskap der man ikke får lov til å ha med annet enn håndbagasje (det er ikke jeg som har bestilt flybillettene. Hadde det vært meg, ville jeg huka av for minst tre kolli!!) fra Torp til Bergamo. Det er visst en koselig by har jeg fått fortalt, og der skal vi sove til i morgen og så på sightseeing i byen. Så skal vi en liten tur innom Milano før vi setter kursen mot der huset ligger (min utvidede familie har hus nede der). Huset har jeg ingen anelse om hvor ligger hen, men det ligger ved en by som heter Mombercelli, som visstnok er i Asti-provinsen. Asti vet jeg hva er - eller det får meg i hvert fall til å tenke på søtsøtsøt musserende vin som jeg drakk da jeg var liten.

Det er stort sett det jeg vet om turen. Jeg tror det blir turer til Genova og Torino også. Også skal vi til Europas største factory outlet har jeg fått beskjed om. Og der blir det minst en hel dag. Det er hva jeg gleder meg mest til. For jeg har jo så god plass i klesskapet mitt hjemme.....

Men dette blir gøy...ti dager med iskrem og pizza margarita. Og shopping. Og sol. Og familie. :)

Best å bo på bygda??

Her forleden kom en undersøkelse fra ssb gjengitt i Dagens Næringsliv som kårer Norges beste kommune å bo i. Rangeringen er basert på sånne indikatorer som sykefravær, andel skilt, andel som ikke lever i parforhold(!), anmeldte voldslovbrudd, antall gangveier, netto innflytting og ulike mål på tjenestetilbud som elever per lærer i grunnskolen.

Jeg har en stor mistanke om at andel som ikke lever i parforhold (altså de av oss som fortsatt bor alene) trekker poengsummen ned. Det vil si at stor andel enslige i følge denne undersøkelsen er et tegn på en ulykkelig befolkning. Så kan dere jo kjenne etter med dere selv; var dere lykkeligst da dere bodde alene eller da dere fikk inn nye medlemmer i hustanden? Vel...også kommer det til tjenestetilbud..jeg er sikker på at også høy lærertetthet trekker poengsummen opp, og da er det jo en smule paradoksalt at vi også vet at skoler der lærertettheten er lav (relativt sett) har bedre resultater enn kommuner med høy lærertetthet.

Jeg skal likevel gi denne rangeringen en sjanse...selvfølgelig vil det med all form for statistikk være feilmarginer og ting som er teit (for å si det på en akademisk måte), men det er uansett noe som kan leses ut av det, og når alle feil og mangler er tatt bort så vil denne rangeringen fortsatt si oss noe om hvor bra det er å leve i de ulike kommunene.

Jeg bestemte meg derfor for å gå gjennom alle kommunene jeg har bodd i, og se om rangeringen fra dn stemmer overens med min lykkefølelse da jeg bodde der. La oss ta det i kronologisk rekkefølge.

1. Bamble kommune (382/431).
2. Aurland kommune (25/431)
3. Sør-Aurdal (89/431)
4. Nord-Aurdal (278/431)
5. Lenvik kommune (397/431)
6. Trondhjem kommune (367/431)
7. Lillehammer kommune (333/431)
8. Oslo kommune (417/431)


Altså. Jeg bør altså ha vært lykkeligst de årene jeg bodde i Aurland kommune. Jeg husker jeg var lykkelig, og at jeg var veldig lei meg for at jeg ikke fikk begynne på skole der. De hadde en helt splitter ny skole med fine lekearealer ute. I stedet for måtte jeg begynne i den kjipe murklossen av en skole i Sør-Aurdal kommune som trolig hadde stått der siden besteforeldrene mine hadde gått på skole (og som fortsatt står der). Det var trist. Men jeg lærte meg å trives i Sør-Aurdal, og det er der jeg fortsatt føler meg mest hjemme. Og tross alt så er det den nest-beste av de kommunene jeg har bodd - i følge statistikken.

Ulykkeligst har jeg tydeligvis vært i Oslo. Denne byen med mange aleneboende mennesker, masse vold, sosialklienter, lav dekning av pleie- og omsorgstjenester og sikkert høy skilsmissestatistikk. Jeg bør derfor snarest pakke snippsekken min og komme meg tilbake til bygda. Og Luster kommune i Sogn og Fjordane er tydeligvis den kommunen jeg bør velge. Og siden jeg nå utdanner meg til å bli lektor kan jeg få jobb over hele landet, og kan bruke dns rangering når jeg skal søke jobb om et par år.

Av vennekommunene mine i Namdalen kommer Høylandet best ut. Og de har tydeligvis tatt denne undersøkelsen for god fisk oppi der. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article3713936.ece

Slike undersøkelser er viktig for at Bygde-Norge skal få bekrefta at det tross alt er bra å bo på bygda. Når folkene (og spesielt jentene) flytter ut i hopetall, butikkene legges ned og kunnskapen uttynnes sakte men sikkert, så er det godt å kunne banke i bordet med slike undersøkelser slik at de som bor igjen kan få si - begrunnet i vitenskap - "det er tross alt bedre å bo her enn i storbyene". Den effekten skal man ikke undervurdere.

Jeg skal imidlertid innrømme at jeg, til tross for mange single mennesker og lite plass, har hatt mine lykkeligste år i Oslo. Hadde frihetsbegrepet og valgmuligheter vært en del av denne undersøkelsen tror jeg også byen ville fått en litt mer rettferdig behandling.

Lektor - jeg?

Okey...jeg innrømmer det glatt. Jeg har en tendens til å få plutselige ideer som jeg syns høres fryktelig gode ut, og som jeg setter i verk med én gang. Dette skjedde for noen uker siden da jeg fant ut at jeg måtte ha et annet bein å stå på om jeg plutselig skulle finne ut at jeg ville slutte med politikk. Eller (for ikke å uroe arbeidsgiver), så kan jeg si det på den måten at jeg følte jeg var i ferd med å stagnere i jobben siden det gikk mer og mer opp for meg at jeg manglet erfaring fra den virkelige verden. Jeg følte derfor at jeg trengte mer erfaring og praksis fra norsk skoleverk for å gjøre en bedre jobb, og for å bli flinkere til å utvikle politikken vår (som på sett og vis er en del av min oppgave selv om det blir altfor lite tid til det).

Dessuten har jeg jo alltid sagt: "Får jeg ikke en annen jobb, så kan jeg jo alltids begynne som lærer".

Vel...jeg skal ikke bli lærer. Jeg har allerede blitt bevisst yrkesstoltheten blant lektorer selv om jeg ikke er startet utdanningen ennå.

For å komme til poenget. Jeg tok kontakt med Høgskolen i Vestfold for ca en måned siden for å høre om det fantes noen mulighet til å få plass på deltidsstudiet Praktisk-Pedagogisk utdanning (PPU). De hadde egentlig fullt med venteliste, men trengte søkere med kompetanse i norsk (takk takk takk for mitt mellomfag i nordisk), og ba meg sende en søknad. For en ukes tid siden fikk jeg brev i posten om at jeg var tatt opp som student ved PPU med studiestart 22.august (og søknadsfristen var 1.april). Jeg fikk sjokk fordi jeg hadde slått fra meg tanken, men nå ser det jaggu ut som jeg er i ferd med å bli lektor i norsk. Også i norsk da!! Nå begynner det virkelig å gå opp for meg at jeg må begynne å lese norske klassikere igjen, og oppdatere meg på det språklige og litterære området. Etter 20 000 pensumsider på 1 1/2 år for leeeenge siden da jeg tok mellomfag i nordisk, fikk unge Blåfjelldal nok og har omtrent ikke lest kvalitetslitteratur siden den tid. Nå er det slutt på den tid. Nå skal jeg snart begynne å undervise i norsk på videregående - det viktigste faget av alle. Og jeg begynner å huske hvor glad jeg var og er i dette faget en gang. De årene jeg studerte nordisk var fantastiske, og alt jeg tenkte på var syntakstrær og feministisk litteratur. Og ja, jeg brant for det. Nesten like mye som jeg nå brenner for norsk distriktspolitikk.

Vel...studiet tar to år da, men første praksisperiode er allerede i oktober. Og dette blir gøy. Har allerede kjøpt masse pedagogikkbøker. Og selv om de er veeeeldig pedagogisk korrekte, blir dette interessant. Jeg skal bli lektor. Jeg skal bli lektor. Og jeg gleder meg sååååå!

Det kuleste med å bli lektor er at man kan begynne å arbeide hvor som helst i Norge (og mange plasser i utlandet også) - både på bygda og i byene. Alle har skoler, og alle har skrikende behov for lektorer med fagkompetanse i norsk (tror ikke det gjelder geografi i like stor grad). Selv om kanskje dialekta mi ikke vil slå like godt an på vestkanten i Oslo: "E rauta ikke, men e kjem frå bygda, og der æ mø opplært te å vise følkeskikk jævla byfølk". Regner med jeg setter meg i respekt fra første dag!! :)

Min forskning har nytteverdi!

Og hvem sier at en oppgave om distriktspolitikk i seks kommuner i Nord-Trøndelag ikke har samfunnsmessig nytteverdi? kom over dette på hjemmesidene til Røyrvik kommune. Her blir oppgaven min brukt som et utgangspunkt for bruk av næringsfond fremover, og benyttes som en referanse til hva som funker/ikke funker i regionen. STORT for en ung kvasi-forsker.

http://domino.adcomdata.net/apps/otiin/internett/Royrvik/k2000/k2pub.nsf/viewAttachments/C1256C7900467650C12573FB00343ECA/$FILE/08000486.pdf