Ting tar tid..

..når man kommer fra Bygde-Norge. Vi er kanskje ikke kjent for å være så effektive, men heller jordnære. Alt til sin tid. Så jada, jeg vet det har tatt litt tid med å få oppdatert denne bloggen. Problemet er at det har skjedd veldig lite den siste tiden som passer inn i denne bloggen her. Ingen morsomme historier om bygdeoriginaler. Ingen morsomme episoder med byfruer som skal på hytten her på fjellet.

Det som er nytt siden sist er at jeg er blitt student igjen. PPU ved Høgskolen i Vestfold hvor jeg hadde min første helgesamling for en ukes tid siden. Det var jo interessant....jeg skal ikke dømme studiet helt ennå, men la oss si det sånn: hvis dette er kremen av kremen av de som skal bli adjunkter/lektorer med stor fagkompetanse, så er jeg skremt. HELDIGVIS var det noen smarte folk der med mastergrad/hovedfag, men flertallet var folk med årsenheter og småfag fra høyskoler. Seriøst...jeg vet jeg innehar en viss akademisk arroganse, men skal du undervise på videregående skole, så syns jeg man bør forvente et minimum av folk, og de bør i hvert fall ha mastergrad. Det positive var at jeg møtte en annen samfunnsgeograf. Så vi er to mennesker med mastergrad/hovedfag i samfunnsgeografi på samme studie. Og hva er oddsen for det?

Skal allerede ut i praksis i oktober, så det blir stas. Jeg håper bare virkelig jeg ikke blir skuffet, men at jeg finner mitt kall i livet. Det hadde jaggu vært på tide!

Ellers har jeg tilbrakt litt tid i Valdres...har fått med meg to hjemmekamper med Valdres FK, og det har faktisk vært ganske gøy. Bortsett fra snobbete skrikete usympatiske bortesupportere fra Bærumskanten. Huff!!

Fikk også med meg forestillingen Sol av Isfolket. Det var stort! Ikke fordi det nødvendigvis var så stor scenekunst, men entusiasmen det skaper i Valdres er noe vi så absolutt trenger. Nå begynner visst folketallspilene å peke oppover igjen også. Ikke på grunn av alt som skjer med teater og fotball tror jeg. Det har vel mest med å gjøre at kommunene her har investert flere millioner i å lokke til seg nederlendere. Det funker i hvert fall på kort sikt, så får vi se...

Er fortsatt hjemme i Valdres. Har to uker ferie nå, og i kveld reiser jeg til Italia med Mamma, Espen (bror), Bente (svigerinne) og Adele (familiens midtpunkt). Jeg har fått mange spørsmål fra andre folk om hvor jeg skal hen i Italia, og da har svaret mitt vært noe sånt som: "Eh...øh....nord i Italia en plass". Sånn rent bortsett fra at jeg har vært så vidt over grensa i forbindelse med tur til Nice (vi måtte på et svært marked med masse vesker og styr, og hadde en heller selsom biltur fra Frankrike til Italy), så er jeg ikke kjent i Italia og har aldri vært der. Men dette er hva jeg tror skjer: Vi reiser med sånn heisaflyselskap der man ikke får lov til å ha med annet enn håndbagasje (det er ikke jeg som har bestilt flybillettene. Hadde det vært meg, ville jeg huka av for minst tre kolli!!) fra Torp til Bergamo. Det er visst en koselig by har jeg fått fortalt, og der skal vi sove til i morgen og så på sightseeing i byen. Så skal vi en liten tur innom Milano før vi setter kursen mot der huset ligger (min utvidede familie har hus nede der). Huset har jeg ingen anelse om hvor ligger hen, men det ligger ved en by som heter Mombercelli, som visstnok er i Asti-provinsen. Asti vet jeg hva er - eller det får meg i hvert fall til å tenke på søtsøtsøt musserende vin som jeg drakk da jeg var liten.

Det er stort sett det jeg vet om turen. Jeg tror det blir turer til Genova og Torino også. Også skal vi til Europas største factory outlet har jeg fått beskjed om. Og der blir det minst en hel dag. Det er hva jeg gleder meg mest til. For jeg har jo så god plass i klesskapet mitt hjemme.....

Men dette blir gøy...ti dager med iskrem og pizza margarita. Og shopping. Og sol. Og familie. :)