Best å bo på bygda??

Her forleden kom en undersøkelse fra ssb gjengitt i Dagens Næringsliv som kårer Norges beste kommune å bo i. Rangeringen er basert på sånne indikatorer som sykefravær, andel skilt, andel som ikke lever i parforhold(!), anmeldte voldslovbrudd, antall gangveier, netto innflytting og ulike mål på tjenestetilbud som elever per lærer i grunnskolen.

Jeg har en stor mistanke om at andel som ikke lever i parforhold (altså de av oss som fortsatt bor alene) trekker poengsummen ned. Det vil si at stor andel enslige i følge denne undersøkelsen er et tegn på en ulykkelig befolkning. Så kan dere jo kjenne etter med dere selv; var dere lykkeligst da dere bodde alene eller da dere fikk inn nye medlemmer i hustanden? Vel...også kommer det til tjenestetilbud..jeg er sikker på at også høy lærertetthet trekker poengsummen opp, og da er det jo en smule paradoksalt at vi også vet at skoler der lærertettheten er lav (relativt sett) har bedre resultater enn kommuner med høy lærertetthet.

Jeg skal likevel gi denne rangeringen en sjanse...selvfølgelig vil det med all form for statistikk være feilmarginer og ting som er teit (for å si det på en akademisk måte), men det er uansett noe som kan leses ut av det, og når alle feil og mangler er tatt bort så vil denne rangeringen fortsatt si oss noe om hvor bra det er å leve i de ulike kommunene.

Jeg bestemte meg derfor for å gå gjennom alle kommunene jeg har bodd i, og se om rangeringen fra dn stemmer overens med min lykkefølelse da jeg bodde der. La oss ta det i kronologisk rekkefølge.

1. Bamble kommune (382/431).
2. Aurland kommune (25/431)
3. Sør-Aurdal (89/431)
4. Nord-Aurdal (278/431)
5. Lenvik kommune (397/431)
6. Trondhjem kommune (367/431)
7. Lillehammer kommune (333/431)
8. Oslo kommune (417/431)


Altså. Jeg bør altså ha vært lykkeligst de årene jeg bodde i Aurland kommune. Jeg husker jeg var lykkelig, og at jeg var veldig lei meg for at jeg ikke fikk begynne på skole der. De hadde en helt splitter ny skole med fine lekearealer ute. I stedet for måtte jeg begynne i den kjipe murklossen av en skole i Sør-Aurdal kommune som trolig hadde stått der siden besteforeldrene mine hadde gått på skole (og som fortsatt står der). Det var trist. Men jeg lærte meg å trives i Sør-Aurdal, og det er der jeg fortsatt føler meg mest hjemme. Og tross alt så er det den nest-beste av de kommunene jeg har bodd - i følge statistikken.

Ulykkeligst har jeg tydeligvis vært i Oslo. Denne byen med mange aleneboende mennesker, masse vold, sosialklienter, lav dekning av pleie- og omsorgstjenester og sikkert høy skilsmissestatistikk. Jeg bør derfor snarest pakke snippsekken min og komme meg tilbake til bygda. Og Luster kommune i Sogn og Fjordane er tydeligvis den kommunen jeg bør velge. Og siden jeg nå utdanner meg til å bli lektor kan jeg få jobb over hele landet, og kan bruke dns rangering når jeg skal søke jobb om et par år.

Av vennekommunene mine i Namdalen kommer Høylandet best ut. Og de har tydeligvis tatt denne undersøkelsen for god fisk oppi der. http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article3713936.ece

Slike undersøkelser er viktig for at Bygde-Norge skal få bekrefta at det tross alt er bra å bo på bygda. Når folkene (og spesielt jentene) flytter ut i hopetall, butikkene legges ned og kunnskapen uttynnes sakte men sikkert, så er det godt å kunne banke i bordet med slike undersøkelser slik at de som bor igjen kan få si - begrunnet i vitenskap - "det er tross alt bedre å bo her enn i storbyene". Den effekten skal man ikke undervurdere.

Jeg skal imidlertid innrømme at jeg, til tross for mange single mennesker og lite plass, har hatt mine lykkeligste år i Oslo. Hadde frihetsbegrepet og valgmuligheter vært en del av denne undersøkelsen tror jeg også byen ville fått en litt mer rettferdig behandling.