Sikt på halen!!

I dag holdt jeg på å drepe en mus. Og så holdt jeg på å drepe meg selv. Eller rettere sagt; jeg holdt på å drepe meg selv fordi jeg forsøkte å unngå å drepe musa. Jeg kjørte over fjellet på vei til Røyrvik kommune, og så etter ville dyr. Og så plutselig...like foran bilen piler det en mus over veien. Jeg får jo panikk, og det eneste jeg klarer å tenke er: "sikt på halen, sikt på halen, sikt på halen!" Jeg trur jeg tenkte dette fordi en eller annen (må ha vært deg Ida) har fortalt meg at hvis elg kommer i kjørebanen, så skal du sikte på halepartiet på elgen (har elg hale?). Jeg tenkte jo som så at det samme måtte gjelde mus, så jeg siktet så godt jeg kunne på halen. Det endte med at musa blei redd(a), og at jeg havnet langt utenfor veien. Takke meg til for fjellvidder og grunne grøftekanter.

Jada; jeg innrømmer det glatt. Jeg har en lei tendens til å handle før jeg tenker. Veloverveide rasjonelle handlinger er ikke hverdagskost fra Unge Frøken Blåfjelldal. Det meste skjer etter hva jeg føler for akkurat i øyeblikket fordi jeg har funnet ut at livet blir så forbaska kjedelig om man skal gå rundt å være så pokkers snusfornuftig hele tiden. Eller dvs; når jeg handler på vegne av andre mennesker (som politiker), trur jeg at jeg tenker rasjonelt. Men når det kommer til eget liv, så skjer alt etter intuisjon.

Og ja; det var kanskje å ikke så lurt av meg å holde et innlegg om distriktspolitikk på landsmøte i FrP når det er akkurat det jeg skriver masteroppgave om. Eller det vil si...hadde det ikke vært for at jeg er en så sinnsykt god taler, så ville jo ingen brydd seg. Men slik er jo ikke en gang virkeligheten. Og når man holder så fantastisk gode taler om distriktspolitikk, så har pressen en tendens til å legge merke til deg. Og hvorfor har vi pressen? Jo, blant annet for å informere folk om ting som skjer og sånt, slik at f.eks. folk her i Indre Namdalen skal få med seg hva som skjer ellers i verden.

Det jeg vil frem til er at jeg burde skjønt at det var en viss risiko for at folk (altså informantene mine) her oppe i Indre Namdalen skulle finne ut at jeg driver med politikk i utgangspunktet. Og etter en helside i Nationen etter Landsmøtet var det jo liksom ingen tvil om at de ville finne ut av det (siden alle her har en tendens til å lese den avisa). Og når man først finner ut av man skal eksponere seg selv på den måten, så kunne det jo vært en fordel å gjøre det med et tema som ikke er relatert til Indre Namdalen og til masteroppgaven min på ALLE mulige slags måter. Det jeg vil frem til er at jeg møtte den siste ordføreren i dag (de fem andre snakket jeg med i februar), og mens de andre ordføreren behandlet meg som en objektiv forsker under intervjuene sist, hadde jo denne ordføreren funnet ut at jeg selv var politiker. Åpningsreplikk: "Ja; jeg har nå sett at du selv har politiske meninger om det du skriver oppgave om". Hanne svarer: "ehhe...det var liksom ikke meningen at du skulle finne ut av det da"(Brødhue!!! Meg altså...). Jeg trur uansett intervjuet gikk sånn passe bra, men nå må jeg ha det med i metodekapittelet mitt at et av intervjuene kan ha blitt preget av at intervjuobjektet visste om min politiske farge. Og det hadde jeg håpet å unngå!

Jada...jeg har sterke meninger om distriktspolitikk. Og det er ingenting som får blodet til å bruse mer enn dette temaområdet, og at politikere og andre tullinger skal sitte å bestemme fremtidens vinnernæringer i distriktene (eller i andre geografiske områder for den saks skyld). Ja, jeg tror på lokalt selvstyre og lokal beskatningsrett. Nei, jeg tror ikke på subsidier (selv om det er lettere å forsvare subsidier i distriktene enn i sentrale strøk). Og ja, jeg mener fortsatt at distriktspolitikken ikke henger sammen fordi jeg er av den mening at 'staten' tar med den ene hånda, og gir med den andre. Men jeg vil fortsatt hevde at jeg kan ha disse meningene, og likevel klare å skrive en god oppgave som ikke skal la seg farge av dette. Selv om jeg vil snu hele distriktspolitikken på hodet og selv om jeg har tro på markedsøkonomi og privat eiendomsrett, betyr ikke dette at jeg ikke på en faglig måte skal klare å relatere meg til den eksisterende distriktspolitikken. Såpass tiltro håper jeg både folka her oppe i Indre Namdalen og min veileder har til meg.

Og jeg vil jo få minne om at problemstillingen min er: "Hvordan er de næringsrettede distriktspolitiske virkemidlene tilpasset fortrinn og utfordringer i Indre Namdalsregionen". De som mener det skal være mulig å blande inn politikk i en slik oppgave får tru om igjen. Jeg skal se på faktisk bruk av midler, og ikke om det funker eller om det er bra eller dårlig for regionen (det kan vel hende jeg kommer med noen anbefalinger. Men de kommer jo til å være basert på allerede eksisterende sentral politikk).

Så det så!!