Kontollfriken Blåfjelldal løsner på grepet..

15.mai. Kommunestyremøte hjemme samtidig som revidert budsjett blir lagt frem. Jeg måtte melde forfall til kommunestyret - for første gang siden jeg ble valgt inn, fordi sjefen mente han ikke kunne klare seg uten meg på jobb i dag (bare tull siden vi burde skjønt at det ikke kom til å komme spesielt mye juicy på vårt felt).

Det vil si at min kommunestyregruppe, som stort sett er vant til at unge Blåfjelldal har full kontroll på alt og styrer alt med jernhånd, må klare seg uten meg. Jeg tror situasjonen føles verre for meg enn for dem. De tre mennene, som i tillegg til meg, er folkevalgte for FrP, har alle levd lenger enn meg, de har jobbet mer enn meg, de er rikere enn meg og de har mer peiling på det meste enn meg (i hvert fall det som angår det å drive en gård eller være selvstendig næringsdrivende, fremme byggesøknader etc). Likevel har jeg fått det for meg at de er hjelpesløse i et kommunestyremøte uten at jeg er der.

Nå har jeg ringt alle for å forsikre seg om at de kommer, jeg har fortalt de nøyaktig hvilke forslag de skal fremme i ulike saker. Det jeg ikke har gjort er å skrive innleggene for de - for der tenkte jeg at grensen burde gå. Nå ringte jeg også gruppeleder for Høyre for å forsikre meg om at han kunne passe på at alt gikk i orden bare sånn i tilfelle.....

26 år gammel...og totalt ute av stand til å slappe av, gi andre mennesker ansvar og stole på at andre mennesker klarer å gjøre en god jobb uten at Unge Frøken Kontrollfrik er til stede. Det kan faktisk hende jeg burde begynne å bli mer borte fra kommunepolitikken - kanskje andre mennesker blomstrer i mitt fravær. Jeg er dessverre, i lokalpolitikken, blitt en politiker som kaster altfor mye skygge. Og det er kanskje ikke alltid like lurt i en distsiktskommune. Men nå kan kommunestyret puste ut i dag, når de slipper den provoserende, hissige, meggete og "ikke rart hun der er singel-Hanne" i et kommunestyremøte. Jeg tror det blir godt for noen og en hver...ikke minst for meg selv som kanskje finner ut at verden ikke går under selv om jeg personlig ikke er til stede på absolutt alt.