Fortsatt nedgang..

I henhold til SSBs befolkningsframskrivinger vil folketallet fortsette å gå ned i min hjemkommune Sør-Aurdal. Det vil det også i mine seks vennekommuner i Indre Namdal. Det er selvfølgelig ikke hyggelig, men jeg er sikker på at det er mulig å snu denne utviklingen om det er et mål i seg selv.

MEN; en sentraliserende utdannings- og forskningspolitikk gjør dette vanskelig. På den ene siden har vi en spesifikk innovasjonspolitikk rettet inn mot enkeltbedrifter i distriktene. Flesteparten av de bedriftsrettede virkemidlene i næringspolitikken går til bedrifter i distriktene. Det er hva vi kaller den smale distriktspolitikken. Det hjelper imidlertid så lite så lite, når politikken for innsatsfaktorer for innovasjon er rettet inn mot sentrale strøk. Viktigste innsatsfaktorer for økonomisk vekst er jo i vår tid regnet for å være forskning og utvikling, herunder utdanningsnivå og mennesker med høy kompetanse. Bevilgningene til slike ting går rett inn i de store byene, og ikke til distriktene. Den viktigste trusselen for distriktskommuner er jo nettopp at menneskene med kompetanse forsvinner, enten for å ta utdannelse eller jobbe steder de kan få bruk for denne utdannelsen. Ved å pumpe penger inn i utdanningsinstitusjonene i byene, så tapper man distriktene for hjernekraft. Da hjelper det lite å sende småpenger til bedriftsutvikling..

Kanskje er det imidlertid råvarer som blir et viktigere konkurransefortrinn fremover, og ikke kunnskap. Kanskje bygdene skal droppe alt snikksnakk om innovasjon og kunnskap? Kanskje skal de heller satse på gårdsbruk og matvareproduksjon?

I så fall tror jeg ikke at enda større overføringer til landbruket gjør landbruket sterkere. Overføringer vil aldri gjøre en næring sterkere. Snarere tvert i mot. For bøndenes og distriktsnorges skyld håper jeg derfor Senterpartiet og norsk bondestand IKKE blir fornøyd med årets jordbruksoppgjør.

I morgen reiser jeg hjem til Valdres igjen. Omsider. Jeg savner deg nå! :)