Det er ingenting som provoserer meg mer enn formynderstat og statlig styring av enkeltmennesket. Jeg engasjerte meg politisk fordi jeg har et unikt ønske om at politikere skal ha mindre makt, og enkeltmennesket mer makt.
Som liberalist er det lite jeg er mer opptatt av enn eiendomsretten til egen kropp. Mitt liv og hvordan jeg vil leve det, er mitt valg, og ikke politikernes valg. Enkelte ting skal ikke politikere blande seg opp i, og demokrati for meg er at enkelte ting skal være politikerfrie soner. Som politiker vil jeg alltid forsvare enkeltindividets rett til å bestemme over egen kropp, og eget liv. Det er grunnen til at jeg blant annet er forsvarer av aktiv dødshjelp fordi jeg mener at retten til liv også må innebære retten til å avslutte sitt eget liv.
Derfor skremmer dagens utspill fra SV meg mye. Bård Vegar Solhjell går i dagens VG ut og sier at det er staten som skal ha eiendomsrett til mine organer, og ikke meg selv. Jeg syns det er skremmende holdninger fra sosialistene når de mener at det er staten som skal bestemme over min kropp når jeg er død, og ikke meg selv. Jeg mener staten ikke eier meg verken nå mens jeg lever eller etter jeg er død. Og jeg lover dere at blir noe slikt vedtatt i Norge, så er jeg den første til å registrere meg i et "jeg vil eie min egen kropp-register". Ikke fordi jeg nødvendigvis er mot å donere bort organene mine, men fordi jeg mener at slikt skal avgjøres av det enkelte mennesket, og ikke av staten.
I Nederland forsøkte man å gjennomføre et slikt forslag, noe som førte til en storm av protester. Forslaget ble derfor skrinlagt. Nederland er i dag et land med veldig få organdonasjoner..det kan jo være en sammenheng.. Man må også legge til at Stiftelsen Organdonasjon er mot det tullete forslaget fra SV.
Jeg kommer til å fortsette å kjempe for retten til å bestemme over egen kropp og eget liv - både før og etter valget. Mindre makt til staten er, og blir, min viktigste kampsak.
torsdag 26. februar 2009
tysdag 10. februar 2009
Gamle gubber, politikk og sånn...
Når man er oppvokst på bygda så har man møtt noen mannssjåvinister opp i gjennom årene. De gubbene som drømmer om å sette på plass den unge jenta som har en tendens til å være litt for markant, si i fra hva hun mener, og ikke lar seg forstyrre av hersketeknikker eller annen idioti. Jeg har møtt mange av dem, og det er nok mange av de i mitt fylke som mener jeg er en liten eplekjekk megge som ikke aner noe om livets harde realiteter...
Mange av disse mennene kan sikkert også stå i veien for unge jenter. Jeg er ikke i tvil om at kvinner blir undertrykt av menn og mannskultur mange plasser - også i Oppland. Vi har alle opplevd mennene som helst vil at jeg skal holde kjeft, holde meg hjemme, og at jeg burde gifte meg og føde barn i stedet for å drive med politikk. Slike folk provoserer meg, og slike folk har jeg mest lyst til å be dra en viss plass!
Jeg tror likevel ikke at lover og reguleringer endrer på dette. Jeg tror fullstendig frihet og trygghet i hovedsak kommer innenfra, og hvis det er slik at det fortsatt finnes en systematisk undertrykking av kvinner, så er det vi selv som kvinner som må snu dette. Vi har samme rettigheter som menn, vi har samme muligheter, og det gjelder bare å bruke disse mulighetene ved stadig å bli tøffere, tryggere, modigere, og ikke så livende redde for å dumme oss ut.
I går var jeg i min første radiodebatt som stortingskandidat. Jeg hadde klart å erte på meg noen folk i AP etter at jeg i helgen uttalte at jeg er glad for å være med i et parti der folk blir nominert på grunn av sin dyktighet, og at vi ikke trenger lover og regler for å få til kjønnsmessig lik fordeling i toppen på vår liste.
De fire første på Oppland Frps stortingsliste består for første gang av annenhver mann og kvinne. Ikke fordi dette er viktig i seg selv, men fordi vi har klart å finne de fire dyktigste, mest ivrige kandidatene til å ikle disse posisjonene. Jeg mener selvfølgelig det er positivt at vi har to kvinner og to menn, og alle er kandidater jeg mener det er vel verdt å se opp til og respektere. I tillegg har vi erfaringsbakgrunn som gjør at vi utfyller hverandre. Dette har vi klart uten en paragraf som sier at vi skal ha annen hver mann og kvinne.
Oppland Arbeiderparti på sin side klarte å kaste en sittende stortingsrepresentant på grunn av at han hadde feil kjønn. Jeg hadde skjønt det om det var fordi han hadde gjort en dårlig jobb, men når man bruker kjønn som argumentasjon, så mener jeg ting blir helt høl i huet. Heldigvis slipper jeg å forholde meg til slik galskap i mitt eget parti.
De største mannsjåvinistene og de jeg mener er til størst hinder for likestillingen, har jeg ikke møtt i FrP, men på hele andre arenaer.
Hinder for likestilling finnes fortsatt, og den viktigste jobben er å gjøre mange unge jenter tøffere. Jeg tror dessverre det er flere unge jenter enn gutter som sliter med dårlig selvtillit og prestasjonsangst. Jeg vet bare med meg selv at jeg fortsatt har en tendens til å bli i overkant nervøs, være i overkant selvkritisk, være i overkant redd for å dumme meg ut, og ha i overkant høye forventinger til meg selv. Dette i motsetning til mange av mine mannlige kollegaer i partiet. Jeg har imidlertid bestemt meg for at "søren heller! dette skal jeg klare, og jeg skal overvinne frykt - for dette er hva jeg vil drive med!". Jeg forsøker å oppmuntre andre jenter (og også gutter for den saks skyld) til å innta den holdningene - for bare slik kan vi endre verden.
Mot alle odds så har jeg klart å få tillit til å ikle 2.plassen på FrPs stortingsliste i Oppland. I det fylket i det partiet der kvinner knapt nok var på talerstolen på fylkesårsmøter for noen år siden (på det fylkesårsmøtet jeg debuterte på talerstolen var jeg faktisk eneste jente på talerstolen, og jeg var en 19 år gammel ungjypling!).
Dette har jeg ikke klart på grunn av kjønnskvotering, men på grunn av at Oppland FrPs medlemmer (der det er flertall menn som er eldre enn meg) gir meg tillit til å representere seg i valgkampen og kanskje på Stortinget. Det gjør meg stolt. Det gjør meg glad. Og det beviser for meg at ingenting stopper unge kvinner i dette partiet i 2009.
Mange av disse mennene kan sikkert også stå i veien for unge jenter. Jeg er ikke i tvil om at kvinner blir undertrykt av menn og mannskultur mange plasser - også i Oppland. Vi har alle opplevd mennene som helst vil at jeg skal holde kjeft, holde meg hjemme, og at jeg burde gifte meg og føde barn i stedet for å drive med politikk. Slike folk provoserer meg, og slike folk har jeg mest lyst til å be dra en viss plass!
Jeg tror likevel ikke at lover og reguleringer endrer på dette. Jeg tror fullstendig frihet og trygghet i hovedsak kommer innenfra, og hvis det er slik at det fortsatt finnes en systematisk undertrykking av kvinner, så er det vi selv som kvinner som må snu dette. Vi har samme rettigheter som menn, vi har samme muligheter, og det gjelder bare å bruke disse mulighetene ved stadig å bli tøffere, tryggere, modigere, og ikke så livende redde for å dumme oss ut.
I går var jeg i min første radiodebatt som stortingskandidat. Jeg hadde klart å erte på meg noen folk i AP etter at jeg i helgen uttalte at jeg er glad for å være med i et parti der folk blir nominert på grunn av sin dyktighet, og at vi ikke trenger lover og regler for å få til kjønnsmessig lik fordeling i toppen på vår liste.
De fire første på Oppland Frps stortingsliste består for første gang av annenhver mann og kvinne. Ikke fordi dette er viktig i seg selv, men fordi vi har klart å finne de fire dyktigste, mest ivrige kandidatene til å ikle disse posisjonene. Jeg mener selvfølgelig det er positivt at vi har to kvinner og to menn, og alle er kandidater jeg mener det er vel verdt å se opp til og respektere. I tillegg har vi erfaringsbakgrunn som gjør at vi utfyller hverandre. Dette har vi klart uten en paragraf som sier at vi skal ha annen hver mann og kvinne.
Oppland Arbeiderparti på sin side klarte å kaste en sittende stortingsrepresentant på grunn av at han hadde feil kjønn. Jeg hadde skjønt det om det var fordi han hadde gjort en dårlig jobb, men når man bruker kjønn som argumentasjon, så mener jeg ting blir helt høl i huet. Heldigvis slipper jeg å forholde meg til slik galskap i mitt eget parti.
De største mannsjåvinistene og de jeg mener er til størst hinder for likestillingen, har jeg ikke møtt i FrP, men på hele andre arenaer.
Hinder for likestilling finnes fortsatt, og den viktigste jobben er å gjøre mange unge jenter tøffere. Jeg tror dessverre det er flere unge jenter enn gutter som sliter med dårlig selvtillit og prestasjonsangst. Jeg vet bare med meg selv at jeg fortsatt har en tendens til å bli i overkant nervøs, være i overkant selvkritisk, være i overkant redd for å dumme meg ut, og ha i overkant høye forventinger til meg selv. Dette i motsetning til mange av mine mannlige kollegaer i partiet. Jeg har imidlertid bestemt meg for at "søren heller! dette skal jeg klare, og jeg skal overvinne frykt - for dette er hva jeg vil drive med!". Jeg forsøker å oppmuntre andre jenter (og også gutter for den saks skyld) til å innta den holdningene - for bare slik kan vi endre verden.
Mot alle odds så har jeg klart å få tillit til å ikle 2.plassen på FrPs stortingsliste i Oppland. I det fylket i det partiet der kvinner knapt nok var på talerstolen på fylkesårsmøter for noen år siden (på det fylkesårsmøtet jeg debuterte på talerstolen var jeg faktisk eneste jente på talerstolen, og jeg var en 19 år gammel ungjypling!).
Dette har jeg ikke klart på grunn av kjønnskvotering, men på grunn av at Oppland FrPs medlemmer (der det er flertall menn som er eldre enn meg) gir meg tillit til å representere seg i valgkampen og kanskje på Stortinget. Det gjør meg stolt. Det gjør meg glad. Og det beviser for meg at ingenting stopper unge kvinner i dette partiet i 2009.
søndag 8. februar 2009
Nå er jeg stortingskandidat...
...og det betyr vel at jeg etter hvert er nødt til å lage meg en blogg jeg oppdaterer litt mer, og der jeg kanskje begynner å skrive om politiske saker, og ikke bare historier fra mitt privatliv. :)
Jeg skal begynne fra og med i morgen, men nå skal jeg bare slappe av etter helgens nominasjonsmøte, og få sett på reprisen av Melodi Grand Prix sin tredje delfinale fra i går (jada...jeg er fortsatt Folk Flest).
I mellomtiden kan dere lese om hva mediene skriver om nominasjonsmøtet i distriktsfylket Oppland nå i helgen. Og jeg syns jeg blir fremstilt mer eplekjekk enn jeg egentlig er...men det er nå bare min mening...
Går for to på tinget:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2551018.ece
Nå vil de på Stortinget:
http://www.gd.no/politikk/article4111230.ece
Jeg SKAL på tinget:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6471235
Jeg skal begynne fra og med i morgen, men nå skal jeg bare slappe av etter helgens nominasjonsmøte, og få sett på reprisen av Melodi Grand Prix sin tredje delfinale fra i går (jada...jeg er fortsatt Folk Flest).
I mellomtiden kan dere lese om hva mediene skriver om nominasjonsmøtet i distriktsfylket Oppland nå i helgen. Og jeg syns jeg blir fremstilt mer eplekjekk enn jeg egentlig er...men det er nå bare min mening...
Går for to på tinget:
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2551018.ece
Nå vil de på Stortinget:
http://www.gd.no/politikk/article4111230.ece
Jeg SKAL på tinget:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6471235
tysdag 20. januar 2009
På denne dag...
Jeg er offisielt kommet over at Hillary Clinton aldri ble president i USA, og er nå offisielt totalt betatt av Barack Obama. Jeg kommer til å sitte klistra til tv-skjermen fra klokka 16 i dag, og kommer trolig til å felle flere tårer enn jeg har gjort i hele mitt liv til sammen. Vel så kan retorikken hans i blant høres ut som enkelte sosialister i Norge, men forskjellen er at han oppmuntrer oss alle til innsats for å endre verden, og stoler ikke blindt på at offentlige myndigheter skal ordne opp i ett og alt. Og det engasjementet han skaper hos hver enkelt innbygger er mer verdt enn hva en politiker ved hjelp av sin formelle makt kan utrette. Dette er grunnen til at jeg tror mer på hvert enkelt menneske enn jeg tror på offentlige styringssystemer, og det er ikke minst det som skjer i USA et synlig bevis på. Og jeg tror at tiden fremover vil vise at den viktigste effekten Barack Obama vil ha på USA, ligger i hva han kan få hvert enkelt menneske til å utrette for seg selv og for andre og dermed for nasjonen som helhet, og ikke nødvendigvis hva han utretter politisk.
Jeg bruker nå arbeidstiden på å finne ut litt mer om hva Obama mener om utdanning. Og retorikken er bedre enn innholdet. For en snart utdannet lektor, er følgende tale virkelig til å få gåsehus av. Se og gråt:
http://www.barackobama.com/2007/11/20/remarks_of_senator_barack_obam_34.php
Jeg bruker nå arbeidstiden på å finne ut litt mer om hva Obama mener om utdanning. Og retorikken er bedre enn innholdet. For en snart utdannet lektor, er følgende tale virkelig til å få gåsehus av. Se og gråt:
http://www.barackobama.com/2007/11/20/remarks_of_senator_barack_obam_34.php
måndag 5. januar 2009
Venner og bekjente ønskes et godt nytt år
Venner og bekjente!
Jeg har de siste dagene mottatt en rekke bekymrede spørsmål om ikke det sedvanlige monstrumet av en nyttårsepost kommer i år, og om jeg har gitt opp hele tradisjonen. Jeg kan berolige dere alle; her er eposten der jeg oppsummerer året som har gått og der jeg skisserer opp målsettinger og drømmer for det neste året. Den kommer bare to dager senere enn i fjor, i forfjor og året før og så videre. I år kommer den på navnedagen min, 5.januar, og jeg syns ikke det er et dårlig valg. Men beklager alle dere jeg har skremt og som var redd for at dere ikke skulle motta mail og nyttårshilsen fra meg i år..
Vel..det er en grunn til at mailen kommer litt for sent. Sannheten er at jeg har ligget på sofaen og spist dårlig mat og ellers gjort ting man gjør når man har fått seg kjæreste (og er forelsket) den siste uken, og på 3.nyttårsdag da jeg egentlig skulle skrevet denne mailen, så var det andre ting som var mer fristende å gjøre for å si det slik…
Så ja…det er sant; man glemmer venner når man har fått seg kjæreste….eller om ikke glemmer de (jeg husker dere nå; gjør jeg ikke?), så utsetter man de litt (i dette tilfellet to dager), og man må ofte tvinge seg selv til å ta seg sammen for å være sosial og gi livstegn fra seg. Og det har jeg gjort nå…eller sannheten er egentlig at jeg først kom tilbake til Oslo i går (duden bor i Bergen), og nå er jeg alene og ensom og alt det der, og da har jeg masser av tid til å skrive eposter, siden jeg ikke er travelt opptatt med den meget energikrevende og intellektkrevende aktiviteten kyssing. Puh…
Det var forsvarstalen, og da er det vel på tide å komme til poenget kanskje (men tradisjonen tro, så har jeg litt vanskelig for å komme til poenget veldig raskt), og altså oppsummere året som har gått.
Året 2008 huskes som det året da:
- Barack Obama ble president i USA
- Britneys nye og bedre comeback med platen Circus (Faaaantastisk, og mye bedre enn 2007)
Dette er ikke tull, men dette er seriøst det eneste jeg klarte å komme på av begivenheter i året som har gått. Det er mulig jeg begynner å bli meget sløv, og/eller at jeg ikke følger med i nyhetsbildet lenger, men det eneste jeg husker er en eneste lang amerikansk valgkamp, og at jeg til slutt måtte gi opp drømmen om Hillary. Jeg er nok en sneversynt person, men dette er hva jeg husker fra 2008.
For min egen del og i min egen verden vil jeg huske 2008 som året da:
- Jeg var stortingsrepresentant i hele åtte dager og debuterte på talerstolen i landets nasjonalforsamling og hadde det generelt ganske gøy
- Jeg ble 1.nestformann i FpU, og begynte å innse at jeg ikke har noe liv utenom politikken.
- Gjorde et tappert forsøk på å få meg nye hobbyer (lære spansk og begynne med Yoga), men måtte gi opp begge to på grunn av tidspress og at all fritid går med til det fascinerende spillet de kaller politikk.
- Begynte å studere igjen (Jeg har begynt på Praktisk-Pedagogisk utdanning deltid som del av en plutselig idé jeg fikk i sommer, og er nå på god vei mot å bli lektor, and I like it!).
- Begynte å trene, og sluttet igjen, og begynte igjen, og sluttet igjen…nå er jeg i en slutteperiode og har vært det de siste fem månedene.
- Jeg reiste på tur med to homser til Alanya, Tyrkia (eller dvs Cecilie fikk meg til å tro at jeg var lurt med som kvinnelig alibi på kjærlighetstur med to gutter som skulle ha det gøy med hverandre en ukes tid uten at folk skulle fatte mistanke), og klarte å hooke opp med den ene av dem (og han er heretter kalt ”duden”). Og ja jeg er forelsket, men dette skal liksom være en morsom mail som ikke er sentimental, så jeg nekter å snakke mer om det. Har dere spørsmål, så foretrekker jeg at det tas bilateralt og ikke skriftlig. Jeg vil ikke ha slengt i trynet ”jamen du som var såååå forelsket og trodde dere skulle være sammen for evig og alltid” den dagen alt går til helvete (og jada, jeg er fortsatt preget av den optimisme som kjennetegner meg). Mitt livsmotto er fortsatt: ”Alt tar slutt, hvor fullendt det enn er”.
- Desperate Housewives på nytt og på nytt og på nytt (endelig er det i gang på norsk tv igjen!! Jeg fryder meg!!).
- Tilbakekomst til USA, og et opphold i Washington DC, og det var da jeg lærte å bruke mastercard. God Bless…
- Finanskrise og merkbart dårligere råd, og kontinuerlige bekymringer om hva jeg vil med livet mitt. Det går litt opp og ned med unge Blåfjelldal…
Vel…nå er det vel på tide å gå dypere ned i materiene i forhold til hva som skjedde i 2008, og da skal jeg ikke lenger pirke i overflaten. La oss se på hvordan det har gått med de målsettinger og ønsker jeg satte for 2008 og i forrige nyttårsepost.
Her er oppgjørets time i forhold til målsettingene for 2008:
Min første målsetting var å lære meg spansk. Jada…jeg kan mer nå enn på samme tidspunkt for ett år siden, men det ble med det ene kurset, og vokabularet er vel ikke veldig stort, men jeg kan si hvem jeg er og spørre om du har det bra. Men jeg vil trolig ikke forstå et kvekk av hva du svarer. Så å si at jeg kan spansk er vel en sterk overdrivelse, men MER spansk kan jeg.
Min andre målsetting var å begynne med yoga. Og jada…jeg begynte med yoga – jeg har bare ikke fortsatt med yoga.
Min tredje målsetting var å reise til et latinamerikansk land for å utvikle spansken min……sjekk formuleringen ”utvikle”. Nå har det vært slik at jeg ikke har hatt så mye å utvikle, og i tillegg satte en skyhøy mastercardregning fra overnevnte opphold i DC stoppen for store ferieutskeielser. Så nei, målsetting ikke oppfylt.
Min fjerde målsetting var å finne meg en morsom hobby….duger kyssing? Jeg har ikke noe liv, og NEI JEG HAR IKKE NOEN MORSOM HOBBY! Grrrr..
Min fjerde målsetting var (surprise, surprise) å ta opp igjen min skjønnlitterære skriving (og denne gangen mente jeg det virkelig i henhold til epost fra i fjor). Jo da…jeg har vel knotet ned noen linjer…men er vel sterk overdrivelse å si ”det er tatt opp igjen”.
Min femte målsetting var å være mer sammen med vennene mine……Jeg er en dårlig venn! Det er herved bekreftet, og jeg nekter ikke lenger! Men dere får i hvert fall denne eposten av meg…
Min sjette målsetting var å stramme meg selv mer opp fordi jeg mente jula i forfjor gjorde meg dvask og halvfeit. Og nei, jeg er ikke blitt strammet opp. Snarere tvert i mot!!
Vel..dette var skuffende måloppnåelse. La oss se om ønskene mine for 2008 er oppfylt:
- Kropp som Jennifer Lopez (og nei, jeg ønsker ikke å bli gravid. Jeg snakker om kropp som før hun ble gravid).
Dah…jeg har verken kropp som Jennifer før, under eller etter graviditet. Og jeg er heller ikke gravid (og ønsker fortsatt ikke å havne i uløkka).
- At jeg kan danse som Jennifer Lopez.
Jo da…hver gang jeg har drukket to liter med cava, så danser jeg som Jennifer.
- At Britney skjerper seg slik at hun fremstår som den stjernen hun faktisk er.
JAJAJAJA. Ønsket er oppfylt!
- Å treffe en halvarrogant mann som jeg kan ha det kult med (som Mr. Big…bare litt yngre kanskje).
En yngre mann har jeg truffet (og jeg snakker ikke om yngre enn Mr. Big – jeg snakker om yngre enn meg selv), men han er skuffende lite arrogant.
- Å bli antatt av et forlag og bli utropt som det norske svaret på Fjodor Dostojevskij (For ja: ”Jeg er et sykt menneske……Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg”).
Ingen kommentar.
- GØY OG MORO! Jeg er 26 år gammel! Man kan ikke gå rundt å bekymre seg for alt mulig når man ikke er nådd 30 en gang (panikkalderen allerede??).
JA! Jeg har hatt det gøy og har hatt mye moro. Ønske oppfylt!!!
Så var det 2009 som står for tur.
Dette er mine målsettinger for 2009:
- Å bli stortingsrepresentant i mer enn åtte dager.
- Å finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor.
- Reise til USA, og tørre å kjøre bil i USA (FREEDOM).
- Bli litt mer dedikert i jobben min enn hva jeg var på slutten av året 2008.
- Bli mer kynisk (jeg begynner å innse at jeg er altfor redelig, snill og grei).
- Utnytte tiden min mer effektivt for å gjøre jobben min som tillitsvalgt og folkevalgt hakket bedre enn i fjor.
- Begynne å skrive skjønnlitterært igjen (jeg kan ikke fjerne den fra listen; den har vært med hvert eneste år).
- Begynne å trene igjen og spise litt sunnere (jeg er fortsatt vegetarianer for dere som lurer…men har begynt å spise fisk igjen; også til dere som lurer. Og nei…det er ikke kjedelig å være vegetarianer. All moro ligger ikke i hva man putter i munnen..)
Det holder…dårlig måloppnåelse i 2008, gjør at jeg begrenser meg i 2009.
Dette er mine ønsker for 2009:
- Sol, sommer og varme (det er seriøst svinkaldt i både Oslo og i leiligheten min. Jeg dør jeg dør jeg dør).
- At jeg skal holde meg ung, sprek, attraktiv og vakker hele året gjennom.
- Diamanter og masse Champagne.
- Masse kvalitetstid sammen med venninnene mine. (Vi har det så gøy sammen, og vi må seriøst få til å treffes oftere!!)
- Penger
- Luksus
Og da er det herved offisielt; jeg er blitt overfladisk! Men å ønske at jeg skal skrive som Dostojevskij har tydeligvis ikke hjulpet tidligere, så derfor forsøker jeg blingbling-ønsker i år.
Jeg skal bare avslutte med noen visdomsord. Jeg har eksamen på fredag. Og jeg hadde i dag enda ikke kjøpt alle bøkene. I dag sprang jeg hele Oslo rundt for å finne den siste boka jeg mangler..jeg var innom alle butikker, og til slutt fant jeg den boken jeg manglet (helt på gråten) på bokhandelen på Høyskolen i Oslo. Ett eksemplar igjen. Så nå har jeg alle bøkene. Så kom jeg hjem og fant ut at jeg ikke hadde noen skrivebordslampe. Så det måtte jeg kjøpe også. Jeg klarer ikke montere den, og nå sitter jeg og skriver mail og får ikke lest noe i kveld heller. Godt råd er: Kjøp alle bøkene ved semesterstart i bokhandelen på institusjonen du hører hjemme (det er ikke sikkert den boka blir sett på som god nok til at de har den i en storby som Oslo), og man glemmer fort hva det vil si å være student når man til vanlig er i arbeidslivet. Forbered deg!! Og til slutt…skaff deg en handyman som kan bo i et lite skap på veggen og som du kan ta ut når du trenger hjelp til å fikse og ordne ting i huset, og til å fjerne edderkopper! (Jeg tror man finner det på Clas Ohlson).
Og en ting til har jeg lært av å være deltidsstudent ved Høyskolen i Vestfold; det finnes bare en plass det egentlig går an å studere: BLINDERN!! JEG SAVNER DEG!!!
En ting til…et sitat fra en av de håpløse lærerstudentene ved Høyskolen i Vestfold:
- Å være lærer og å oppdra barn er det samme som å oppdra hunder, man må bære ha klare regler, belønning og straff.
Kan jo tenke deg det var populært blant pedagogene med hodet godt dynka i konstruktivistiske og sosiokulturelle læringsteorier…og jeg tror han vil bli den første studenten i historien til å bli erklært uegnet for læreryrket. Jeeeez….
I fjor avsluttet jeg med dette:
Jeg er forresten fortsatt singel. Hvis dere venner som bekymrer seg for at ”hun kommer aldri til å finne noen. Hun er for meggete og vanskelig” fortsatt lurer.
På juleaften spiste jeg tapas. Vegetariske. Til dere som bekymrer dere for hva jeg spiser på julaften…..på nyttårsaften spiste jeg soyaboller. Til informasjon.
Nei, single mennesker har ikke sex med en ny fyr hver helg. Til dere som lurer….
Nei, det er ikke trist å tilbringe søndagskveldene alene på sofaen. Det er veldig behagelig. Til dere som lurer.
I år vil jeg avslutte med dette:
På julaften spiste jeg soyapudding med surkål og potet, til dere som er bekymret for hva jeg spiser i julen. På nyttårsaften spiste jeg tapas. Og drakk Cava. Det er ingen grunn til bekymring!
Ja, det er et under at jeg fant noen som ville ha meg når jeg er så meggete og vanskelig. Så det betyr at undrenes tid ikke er over. Til dere som lurer…
Nei, jeg skal ikke gifte meg. Og nei jeg planlegger ikke barn. Og for guds skyld så er det ikke ”min tur neste gang”. Det hjelper ikke akkurat å mase på denne måten overfor et menneske som har lidd av forpliktelsesangst i 27 år. Så til dere som lurer; spar på bryllupsgavene og sett for guds skyld ikke i gang med å strikke babyklær. Og nei; for n’te gang så skal jeg ikke flytte til Bergen. JEEEZ altså!
Og ja, de fleste søndagskveld tilbringes fortsatt alene på sofaen. Og nei; det er ikke trist. Det er behagelig!
Jeg føler det ble litt mye aggresjon her på slutten. Ikke meningen. Jeg er ekstremt lykkelig. Og lykkeligere blir jeg når det blir utepilsvær igjen. Kulden gjør meg litt sint. Jeg håper jeg treffer de aller fleste av dere igjen i løpet av 2009, og om ikke annet så får vi ihuga grand prix-entusiaster forsøke å treffes når rundene starter opp igjen om ikke altfor lenge.
Da gjenstår det bare å ønske godt nyttår. Måtte dere har større måloppnåelse for deres mål i 2009 enn hva jeg hadde for mine i 2008, og måtte ønskene deres gå i oppfyllelse.
Jeg har de siste dagene mottatt en rekke bekymrede spørsmål om ikke det sedvanlige monstrumet av en nyttårsepost kommer i år, og om jeg har gitt opp hele tradisjonen. Jeg kan berolige dere alle; her er eposten der jeg oppsummerer året som har gått og der jeg skisserer opp målsettinger og drømmer for det neste året. Den kommer bare to dager senere enn i fjor, i forfjor og året før og så videre. I år kommer den på navnedagen min, 5.januar, og jeg syns ikke det er et dårlig valg. Men beklager alle dere jeg har skremt og som var redd for at dere ikke skulle motta mail og nyttårshilsen fra meg i år..
Vel..det er en grunn til at mailen kommer litt for sent. Sannheten er at jeg har ligget på sofaen og spist dårlig mat og ellers gjort ting man gjør når man har fått seg kjæreste (og er forelsket) den siste uken, og på 3.nyttårsdag da jeg egentlig skulle skrevet denne mailen, så var det andre ting som var mer fristende å gjøre for å si det slik…
Så ja…det er sant; man glemmer venner når man har fått seg kjæreste….eller om ikke glemmer de (jeg husker dere nå; gjør jeg ikke?), så utsetter man de litt (i dette tilfellet to dager), og man må ofte tvinge seg selv til å ta seg sammen for å være sosial og gi livstegn fra seg. Og det har jeg gjort nå…eller sannheten er egentlig at jeg først kom tilbake til Oslo i går (duden bor i Bergen), og nå er jeg alene og ensom og alt det der, og da har jeg masser av tid til å skrive eposter, siden jeg ikke er travelt opptatt med den meget energikrevende og intellektkrevende aktiviteten kyssing. Puh…
Det var forsvarstalen, og da er det vel på tide å komme til poenget kanskje (men tradisjonen tro, så har jeg litt vanskelig for å komme til poenget veldig raskt), og altså oppsummere året som har gått.
Året 2008 huskes som det året da:
- Barack Obama ble president i USA
- Britneys nye og bedre comeback med platen Circus (Faaaantastisk, og mye bedre enn 2007)
Dette er ikke tull, men dette er seriøst det eneste jeg klarte å komme på av begivenheter i året som har gått. Det er mulig jeg begynner å bli meget sløv, og/eller at jeg ikke følger med i nyhetsbildet lenger, men det eneste jeg husker er en eneste lang amerikansk valgkamp, og at jeg til slutt måtte gi opp drømmen om Hillary. Jeg er nok en sneversynt person, men dette er hva jeg husker fra 2008.
For min egen del og i min egen verden vil jeg huske 2008 som året da:
- Jeg var stortingsrepresentant i hele åtte dager og debuterte på talerstolen i landets nasjonalforsamling og hadde det generelt ganske gøy
- Jeg ble 1.nestformann i FpU, og begynte å innse at jeg ikke har noe liv utenom politikken.
- Gjorde et tappert forsøk på å få meg nye hobbyer (lære spansk og begynne med Yoga), men måtte gi opp begge to på grunn av tidspress og at all fritid går med til det fascinerende spillet de kaller politikk.
- Begynte å studere igjen (Jeg har begynt på Praktisk-Pedagogisk utdanning deltid som del av en plutselig idé jeg fikk i sommer, og er nå på god vei mot å bli lektor, and I like it!).
- Begynte å trene, og sluttet igjen, og begynte igjen, og sluttet igjen…nå er jeg i en slutteperiode og har vært det de siste fem månedene.
- Jeg reiste på tur med to homser til Alanya, Tyrkia (eller dvs Cecilie fikk meg til å tro at jeg var lurt med som kvinnelig alibi på kjærlighetstur med to gutter som skulle ha det gøy med hverandre en ukes tid uten at folk skulle fatte mistanke), og klarte å hooke opp med den ene av dem (og han er heretter kalt ”duden”). Og ja jeg er forelsket, men dette skal liksom være en morsom mail som ikke er sentimental, så jeg nekter å snakke mer om det. Har dere spørsmål, så foretrekker jeg at det tas bilateralt og ikke skriftlig. Jeg vil ikke ha slengt i trynet ”jamen du som var såååå forelsket og trodde dere skulle være sammen for evig og alltid” den dagen alt går til helvete (og jada, jeg er fortsatt preget av den optimisme som kjennetegner meg). Mitt livsmotto er fortsatt: ”Alt tar slutt, hvor fullendt det enn er”.
- Desperate Housewives på nytt og på nytt og på nytt (endelig er det i gang på norsk tv igjen!! Jeg fryder meg!!).
- Tilbakekomst til USA, og et opphold i Washington DC, og det var da jeg lærte å bruke mastercard. God Bless…
- Finanskrise og merkbart dårligere råd, og kontinuerlige bekymringer om hva jeg vil med livet mitt. Det går litt opp og ned med unge Blåfjelldal…
Vel…nå er det vel på tide å gå dypere ned i materiene i forhold til hva som skjedde i 2008, og da skal jeg ikke lenger pirke i overflaten. La oss se på hvordan det har gått med de målsettinger og ønsker jeg satte for 2008 og i forrige nyttårsepost.
Her er oppgjørets time i forhold til målsettingene for 2008:
Min første målsetting var å lære meg spansk. Jada…jeg kan mer nå enn på samme tidspunkt for ett år siden, men det ble med det ene kurset, og vokabularet er vel ikke veldig stort, men jeg kan si hvem jeg er og spørre om du har det bra. Men jeg vil trolig ikke forstå et kvekk av hva du svarer. Så å si at jeg kan spansk er vel en sterk overdrivelse, men MER spansk kan jeg.
Min andre målsetting var å begynne med yoga. Og jada…jeg begynte med yoga – jeg har bare ikke fortsatt med yoga.
Min tredje målsetting var å reise til et latinamerikansk land for å utvikle spansken min……sjekk formuleringen ”utvikle”. Nå har det vært slik at jeg ikke har hatt så mye å utvikle, og i tillegg satte en skyhøy mastercardregning fra overnevnte opphold i DC stoppen for store ferieutskeielser. Så nei, målsetting ikke oppfylt.
Min fjerde målsetting var å finne meg en morsom hobby….duger kyssing? Jeg har ikke noe liv, og NEI JEG HAR IKKE NOEN MORSOM HOBBY! Grrrr..
Min fjerde målsetting var (surprise, surprise) å ta opp igjen min skjønnlitterære skriving (og denne gangen mente jeg det virkelig i henhold til epost fra i fjor). Jo da…jeg har vel knotet ned noen linjer…men er vel sterk overdrivelse å si ”det er tatt opp igjen”.
Min femte målsetting var å være mer sammen med vennene mine……Jeg er en dårlig venn! Det er herved bekreftet, og jeg nekter ikke lenger! Men dere får i hvert fall denne eposten av meg…
Min sjette målsetting var å stramme meg selv mer opp fordi jeg mente jula i forfjor gjorde meg dvask og halvfeit. Og nei, jeg er ikke blitt strammet opp. Snarere tvert i mot!!
Vel..dette var skuffende måloppnåelse. La oss se om ønskene mine for 2008 er oppfylt:
- Kropp som Jennifer Lopez (og nei, jeg ønsker ikke å bli gravid. Jeg snakker om kropp som før hun ble gravid).
Dah…jeg har verken kropp som Jennifer før, under eller etter graviditet. Og jeg er heller ikke gravid (og ønsker fortsatt ikke å havne i uløkka).
- At jeg kan danse som Jennifer Lopez.
Jo da…hver gang jeg har drukket to liter med cava, så danser jeg som Jennifer.
- At Britney skjerper seg slik at hun fremstår som den stjernen hun faktisk er.
JAJAJAJA. Ønsket er oppfylt!
- Å treffe en halvarrogant mann som jeg kan ha det kult med (som Mr. Big…bare litt yngre kanskje).
En yngre mann har jeg truffet (og jeg snakker ikke om yngre enn Mr. Big – jeg snakker om yngre enn meg selv), men han er skuffende lite arrogant.
- Å bli antatt av et forlag og bli utropt som det norske svaret på Fjodor Dostojevskij (For ja: ”Jeg er et sykt menneske……Jeg er et ondt menneske. Et frastøtende menneske er jeg”).
Ingen kommentar.
- GØY OG MORO! Jeg er 26 år gammel! Man kan ikke gå rundt å bekymre seg for alt mulig når man ikke er nådd 30 en gang (panikkalderen allerede??).
JA! Jeg har hatt det gøy og har hatt mye moro. Ønske oppfylt!!!
Så var det 2009 som står for tur.
Dette er mine målsettinger for 2009:
- Å bli stortingsrepresentant i mer enn åtte dager.
- Å finne ut hva jeg skal bli når jeg blir stor.
- Reise til USA, og tørre å kjøre bil i USA (FREEDOM).
- Bli litt mer dedikert i jobben min enn hva jeg var på slutten av året 2008.
- Bli mer kynisk (jeg begynner å innse at jeg er altfor redelig, snill og grei).
- Utnytte tiden min mer effektivt for å gjøre jobben min som tillitsvalgt og folkevalgt hakket bedre enn i fjor.
- Begynne å skrive skjønnlitterært igjen (jeg kan ikke fjerne den fra listen; den har vært med hvert eneste år).
- Begynne å trene igjen og spise litt sunnere (jeg er fortsatt vegetarianer for dere som lurer…men har begynt å spise fisk igjen; også til dere som lurer. Og nei…det er ikke kjedelig å være vegetarianer. All moro ligger ikke i hva man putter i munnen..)
Det holder…dårlig måloppnåelse i 2008, gjør at jeg begrenser meg i 2009.
Dette er mine ønsker for 2009:
- Sol, sommer og varme (det er seriøst svinkaldt i både Oslo og i leiligheten min. Jeg dør jeg dør jeg dør).
- At jeg skal holde meg ung, sprek, attraktiv og vakker hele året gjennom.
- Diamanter og masse Champagne.
- Masse kvalitetstid sammen med venninnene mine. (Vi har det så gøy sammen, og vi må seriøst få til å treffes oftere!!)
- Penger
- Luksus
Og da er det herved offisielt; jeg er blitt overfladisk! Men å ønske at jeg skal skrive som Dostojevskij har tydeligvis ikke hjulpet tidligere, så derfor forsøker jeg blingbling-ønsker i år.
Jeg skal bare avslutte med noen visdomsord. Jeg har eksamen på fredag. Og jeg hadde i dag enda ikke kjøpt alle bøkene. I dag sprang jeg hele Oslo rundt for å finne den siste boka jeg mangler..jeg var innom alle butikker, og til slutt fant jeg den boken jeg manglet (helt på gråten) på bokhandelen på Høyskolen i Oslo. Ett eksemplar igjen. Så nå har jeg alle bøkene. Så kom jeg hjem og fant ut at jeg ikke hadde noen skrivebordslampe. Så det måtte jeg kjøpe også. Jeg klarer ikke montere den, og nå sitter jeg og skriver mail og får ikke lest noe i kveld heller. Godt råd er: Kjøp alle bøkene ved semesterstart i bokhandelen på institusjonen du hører hjemme (det er ikke sikkert den boka blir sett på som god nok til at de har den i en storby som Oslo), og man glemmer fort hva det vil si å være student når man til vanlig er i arbeidslivet. Forbered deg!! Og til slutt…skaff deg en handyman som kan bo i et lite skap på veggen og som du kan ta ut når du trenger hjelp til å fikse og ordne ting i huset, og til å fjerne edderkopper! (Jeg tror man finner det på Clas Ohlson).
Og en ting til har jeg lært av å være deltidsstudent ved Høyskolen i Vestfold; det finnes bare en plass det egentlig går an å studere: BLINDERN!! JEG SAVNER DEG!!!
En ting til…et sitat fra en av de håpløse lærerstudentene ved Høyskolen i Vestfold:
- Å være lærer og å oppdra barn er det samme som å oppdra hunder, man må bære ha klare regler, belønning og straff.
Kan jo tenke deg det var populært blant pedagogene med hodet godt dynka i konstruktivistiske og sosiokulturelle læringsteorier…og jeg tror han vil bli den første studenten i historien til å bli erklært uegnet for læreryrket. Jeeeez….
I fjor avsluttet jeg med dette:
Jeg er forresten fortsatt singel. Hvis dere venner som bekymrer seg for at ”hun kommer aldri til å finne noen. Hun er for meggete og vanskelig” fortsatt lurer.
På juleaften spiste jeg tapas. Vegetariske. Til dere som bekymrer dere for hva jeg spiser på julaften…..på nyttårsaften spiste jeg soyaboller. Til informasjon.
Nei, single mennesker har ikke sex med en ny fyr hver helg. Til dere som lurer….
Nei, det er ikke trist å tilbringe søndagskveldene alene på sofaen. Det er veldig behagelig. Til dere som lurer.
I år vil jeg avslutte med dette:
På julaften spiste jeg soyapudding med surkål og potet, til dere som er bekymret for hva jeg spiser i julen. På nyttårsaften spiste jeg tapas. Og drakk Cava. Det er ingen grunn til bekymring!
Ja, det er et under at jeg fant noen som ville ha meg når jeg er så meggete og vanskelig. Så det betyr at undrenes tid ikke er over. Til dere som lurer…
Nei, jeg skal ikke gifte meg. Og nei jeg planlegger ikke barn. Og for guds skyld så er det ikke ”min tur neste gang”. Det hjelper ikke akkurat å mase på denne måten overfor et menneske som har lidd av forpliktelsesangst i 27 år. Så til dere som lurer; spar på bryllupsgavene og sett for guds skyld ikke i gang med å strikke babyklær. Og nei; for n’te gang så skal jeg ikke flytte til Bergen. JEEEZ altså!
Og ja, de fleste søndagskveld tilbringes fortsatt alene på sofaen. Og nei; det er ikke trist. Det er behagelig!
Jeg føler det ble litt mye aggresjon her på slutten. Ikke meningen. Jeg er ekstremt lykkelig. Og lykkeligere blir jeg når det blir utepilsvær igjen. Kulden gjør meg litt sint. Jeg håper jeg treffer de aller fleste av dere igjen i løpet av 2009, og om ikke annet så får vi ihuga grand prix-entusiaster forsøke å treffes når rundene starter opp igjen om ikke altfor lenge.
Da gjenstår det bare å ønske godt nyttår. Måtte dere har større måloppnåelse for deres mål i 2009 enn hva jeg hadde for mine i 2008, og måtte ønskene deres gå i oppfyllelse.
tysdag 23. desember 2008
Folk flest er nå også mer dannede enn Preben..
Siden oppdateringene ikke har vært mange på bloggen min den siste tiden, så har jeg sikkert ingen lesere igjen (bortsett fra Mamma), men nå, når jeg endelig har fått tatt ferie, så var det vel på tide å oppdatere bloggen igjen.
Siste dag på jobben på fredag, og etter turer innom Annen Etage og Bergen, så er jeg nå på plass i Valdres her det lukter grønnsåpe og Mamma stresser rundt mellom stue, kjøkken og vaskerom med bakst, pynting og vasking, mens hun kommenterer surt "Det der får du vel ikke mye julestemning av" når jeg ligger på sofaen og ser på ørten episoder av Friends på DVD. Men jeg fortjener ferie. Har seriøst aldri vært så sliten før i hele mitt liv, og er drittlei!!
Kom tilbake til snøen i Valdres i går kveld, og julestemningen steg i hvert fall litt når man reiser fra Bergen i regn og blir henta på et skinnende hvitt Gol, og brakt videre til vakre, varierte Valdres. I dag skulle jeg gjøre unna siste handling før jula, og det innebar en tur til polet (som er 30 km unna her jeg bor - bare så dere skjønner hvor avhengig vi er av bil her på bygda dere som er vokst opp i møblerte hjem i byene) og så teste ut om Valdres hadde soyaprodukter. Jeg er fortsatt vegetarianer, og da krever juleribba en soyaerstatning. Og joda...soyaprodukter finnes....hvis man leter godt. På helsekostforretningen - nedi en fryser etter å ha kostet bort en hel haug med is for å finne frem til soyafarsen (som så ut til å ha ligget der lenge). Men det skulle bare mangle at en plass som Fagernes, som nå har bystatus, ikke skulle ha soyaprodukter. Hvor jeg bor, i Bagn, vet de nok fortsatt ikke hva soyaproteiner er for noe...og vegetarianere er bare noe de ser på film - der de røyker hasj, går nakne hele tiden og hører på flower power-musikk.
I kveld blir det pynting av tre med Mamma og Ida, så samling med jentegjengen. I morgen blir det tv-titting, kirkegang og så bare koooos! Skal unngå bygdefester denne jula tror jeg, og har ikke tenkt til å smake heimbrent..
Apropos bygdefest....på fredag var jeg på Eik Annen Etage og spiste med tre venninner. Samtidig var det en haug med dresskledde finansfolk ute og andre kvasikjendiser. Man skulle tro slike folk hadde manerer som oversteg en enkel sjel fra Valdres, men den gang ei...Da vi ankom klokka åtte var de dresskledde mennene allerede snydens og hadde trolig putta gifteringen i lomma for lengst. Det var umulig å komme frem til baren uten en eller annen fyr som sier "Hei SCHNUUUPPA, skal du betale den drinken selv?" (ja, din forbanna snobb, du er for full til å få kjøpt mer alkohol). For å være helt ærlig, så er det mer dannelse på en bygdefest i Valdres enn det til tider var i baren på Annen Etage. For ikke å snakke om mer dannelse på et FrP-landsmøte. Takke meg til Folk Flest. Folk Flest er helt seriøst MYE kulere (og nå også mer dannede) enn Preben!!! :)
Det har skjedd mye den siste tiden, og det er årsaken til at det har gått nesten to måneder før jeg fikk oppdatert blogg. Et lite utvalg er dette:
- Tre uker i praksis som kvasi-lektor på Sande videregående (Kanonkult!!!)
- Store underskudd i kommunen, og masse politiske møter hjemme og mye arbeid (mest trått)
- Min debut som stortingsrepresentant (fikk møtt åtte dager) og på talerstolen i Stortinget (Kanonkult!!)
- Stortingsnominasjon (mest energitømmende)
- Møter, møter, kurs og kurs i helgene (energikrevende, men gøy)
- Kjæresteri (...!...)
- lei, lei, lei, lei av jobben
Nå er det ferie. Jeg skal ha eksamen i pedagogikk 9.januar, så skal også benytte anledningen til å få lest litt, men det er bare gøy og lærerikt. Ellers skal jeg bare eta, søva, drekka og sjå på tv. Som vanle'! God jul!!! :)
Siste dag på jobben på fredag, og etter turer innom Annen Etage og Bergen, så er jeg nå på plass i Valdres her det lukter grønnsåpe og Mamma stresser rundt mellom stue, kjøkken og vaskerom med bakst, pynting og vasking, mens hun kommenterer surt "Det der får du vel ikke mye julestemning av" når jeg ligger på sofaen og ser på ørten episoder av Friends på DVD. Men jeg fortjener ferie. Har seriøst aldri vært så sliten før i hele mitt liv, og er drittlei!!
Kom tilbake til snøen i Valdres i går kveld, og julestemningen steg i hvert fall litt når man reiser fra Bergen i regn og blir henta på et skinnende hvitt Gol, og brakt videre til vakre, varierte Valdres. I dag skulle jeg gjøre unna siste handling før jula, og det innebar en tur til polet (som er 30 km unna her jeg bor - bare så dere skjønner hvor avhengig vi er av bil her på bygda dere som er vokst opp i møblerte hjem i byene) og så teste ut om Valdres hadde soyaprodukter. Jeg er fortsatt vegetarianer, og da krever juleribba en soyaerstatning. Og joda...soyaprodukter finnes....hvis man leter godt. På helsekostforretningen - nedi en fryser etter å ha kostet bort en hel haug med is for å finne frem til soyafarsen (som så ut til å ha ligget der lenge). Men det skulle bare mangle at en plass som Fagernes, som nå har bystatus, ikke skulle ha soyaprodukter. Hvor jeg bor, i Bagn, vet de nok fortsatt ikke hva soyaproteiner er for noe...og vegetarianere er bare noe de ser på film - der de røyker hasj, går nakne hele tiden og hører på flower power-musikk.
I kveld blir det pynting av tre med Mamma og Ida, så samling med jentegjengen. I morgen blir det tv-titting, kirkegang og så bare koooos! Skal unngå bygdefester denne jula tror jeg, og har ikke tenkt til å smake heimbrent..
Apropos bygdefest....på fredag var jeg på Eik Annen Etage og spiste med tre venninner. Samtidig var det en haug med dresskledde finansfolk ute og andre kvasikjendiser. Man skulle tro slike folk hadde manerer som oversteg en enkel sjel fra Valdres, men den gang ei...Da vi ankom klokka åtte var de dresskledde mennene allerede snydens og hadde trolig putta gifteringen i lomma for lengst. Det var umulig å komme frem til baren uten en eller annen fyr som sier "Hei SCHNUUUPPA, skal du betale den drinken selv?" (ja, din forbanna snobb, du er for full til å få kjøpt mer alkohol). For å være helt ærlig, så er det mer dannelse på en bygdefest i Valdres enn det til tider var i baren på Annen Etage. For ikke å snakke om mer dannelse på et FrP-landsmøte. Takke meg til Folk Flest. Folk Flest er helt seriøst MYE kulere (og nå også mer dannede) enn Preben!!! :)
Det har skjedd mye den siste tiden, og det er årsaken til at det har gått nesten to måneder før jeg fikk oppdatert blogg. Et lite utvalg er dette:
- Tre uker i praksis som kvasi-lektor på Sande videregående (Kanonkult!!!)
- Store underskudd i kommunen, og masse politiske møter hjemme og mye arbeid (mest trått)
- Min debut som stortingsrepresentant (fikk møtt åtte dager) og på talerstolen i Stortinget (Kanonkult!!)
- Stortingsnominasjon (mest energitømmende)
- Møter, møter, kurs og kurs i helgene (energikrevende, men gøy)
- Kjæresteri (...!...)
- lei, lei, lei, lei av jobben
Nå er det ferie. Jeg skal ha eksamen i pedagogikk 9.januar, så skal også benytte anledningen til å få lest litt, men det er bare gøy og lærerikt. Ellers skal jeg bare eta, søva, drekka og sjå på tv. Som vanle'! God jul!!! :)
tysdag 28. oktober 2008
På plass i Universitetsbiblioteket!
Min publikasjon er nå å finne på Universitetsbiblioteket på Blindern.....fikk nesten tårer i øynene da jeg fant meg selv ved å søke i bibsys. Nå skal jeg snart opp til Georg Sverdrups hus for selv å se det med egne øyne...
http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=080306004&kid=biblio
http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=080306004&kid=biblio
Abonner på:
Innlegg (Atom)
