På'n igjen

Sukk.....sånn bare for å forberede meg på jobb igjen i morgen, så sitter jeg nå på kontoret. Mye herk som må gjøres. Blant annet fullføre brosjyre til valgkampen og svare på ørten leserbrev og usaklige beskyldninger som har vært på trykk i avisene mens jeg har vært på ferie. Hva er det med folk som skriver leserbrev og beskylder meg for ting som er totalt bak mål? Som f.eks. at Fremskrittspartiet vil ha bort skatten (ikke redusere, men nå vil vi visst FJERNE den helt), legge ned LO og ellers gjøre det slik at folk i Norge kommer til å tjene ti kroner dagen? Og slikt svada må jeg liksom svare seriøst på! sukk....det er ikke moro å være tilbake igjen fra ferie...

Ibiza var gøy...bortsett fra at stranda vår var stengt store deler av ferien på grunn av at en ting hadde gått på grunn og sølt ut masse olje. Og da stranda åpna igjen fikk vi masse olje under beina.

Jeg er forresten for konservativ for Ibiza. Jeg og Cecilie var antageligvis de eneste menneskene som ikke solte oss toppløse på hele øya. Å blottlegge puppene foran mange mennesker er liksom ikke slikt man gjør når man kommer fra bygda. Men bikinien er på når folk skal ut på byen da...og bikinien er ofte det eneste de har på seg.

Jeg savner forresten Bygde-Norge nå. Jeg har sååååå lyst til hjem til Valdres, men er opptatt begge de to neste helgene. Neste helg pga sommerleir i FpU og neste helg der igjen har jeg valgkampvakt for FrP og må sitte stucked på Stortinget to kvelder på rad (valgkampen er visst i gang her). Men etter det skal jeg hjem hver eneste helg. Gledermeggledermeggledermeg.

Jeg vet dette innlegget ikke hadde mye med masteroppgave eller distriktspolitikk å gjøre. Jeg sitter her og forsøker å motivere meg selv til å begynne å plugge notatene fra Innovasjon Norge inn i excel-format slik at jeg kan få sortert alt og få begynt med analysen her. Og jeg skal liksom levere oppgaven i september...JADA!!!

Harry Potter er kommet (boka altså)!!! Så nå skal jeg snart hjem å lese resten. Lå oppe til klokka 0400 i natt og leste. Og sliter med den vanskelige avveninga å lese masse og ha det kult noen timer, eller å spre det utover slik at jeg har spenning hver kveld i mange uker fremover. Blir vel helst det første tenker jeg....

Det skjer noe på Bygda!!

Jeg er nå tilbake i Oslo etter å ha kjørt hjem fra Indre Namdalen på søndag. Det var ganske trist. Startet klokka 0700 i strålende solskinn i Grong, og dess lenger sør jeg kom, dess mer regnet det. Og da jeg kom hjem til Bagn pøsregna det, og elva vår (Begna) er større enn noensinne. Og vi har nå fått oss en ny attraksjon. Jeg og Ida var rundt og råna på søndag for å se på fossen, flommen, rundballer som var tatt av vannet og oversvømte kjellere. Og vi var ikke de eneste! Hele bygda var rundt omkring for å se på vannet. Legger med et bilde av fossen vår sett ovenfra (og ja, det er den fossen som er VG-kjendis).

Lørdag i Indre Namdalen var jeg på revyfestival, og JA, jeg lot meg imponere. Det er utrolig hva de har fått til oppe i Høylandet. Og det viser at det nytter med pågangsmot og innsatsvilje. Også i Bygde-Norge. Sjekk forøvrig http://www.revy.no/. Etter å ha sett revy reiste jeg til en annen av de store turistmagnetene i Indre Namdalen; Namsskogan familiepark. Og det var veldig bra; hadde det bare ikke vært for alle ungene. Men jeg burde kanskje forventet at det var mange slitsomme unger der; det ligger vel i navnet "familiepark". Men verre enn søte små barn er egentlig å se alle de stusselige familiene. Hva er det med mennesker som får barn og stifter familie? Trur de at med en gang de har klart å smelle ut et par unger, så kan de tillate seg selv å gå kledd hvordan de vil? Til dere vil jeg bare si: det er ikke GREIT å gå i joggebukse og/eller treningsdress ute blant folk selv om dere har fått barn, og selv om dere tror dere er i et trygt og stabilt familieforhold. Det er heller ikke greit å la seg selv forfalle. Selv om dere tror dere er lykkelige.

Takke meg til; skal man først ha mann og barn så vær i hvert fall så på vakt at dere sørger for å se bra ut i hverdagen (og i hvert fall på ferie). Det er ikke rart det er mye utroskap i verden om folk lar seg forfalle slik med en gang de kommer inn i et forhold. Den dagen fyren min begynner å gå i joggebukse ute blant folk (eller enda verre, så jeg ser det), så er ikke veien lang før han farer på trynet ut av døra mi. Det er mye rart jeg kan akseptere, men ikke folk som kler seg slaskete og lar seg selv forfalle!

I morgen bærer turen til Ibiza. Kommer vel ikke lenger unna trygge stabile Bygde-Norge og familie-forfall enn det! :)

Sikt på halen!!

I dag holdt jeg på å drepe en mus. Og så holdt jeg på å drepe meg selv. Eller rettere sagt; jeg holdt på å drepe meg selv fordi jeg forsøkte å unngå å drepe musa. Jeg kjørte over fjellet på vei til Røyrvik kommune, og så etter ville dyr. Og så plutselig...like foran bilen piler det en mus over veien. Jeg får jo panikk, og det eneste jeg klarer å tenke er: "sikt på halen, sikt på halen, sikt på halen!" Jeg trur jeg tenkte dette fordi en eller annen (må ha vært deg Ida) har fortalt meg at hvis elg kommer i kjørebanen, så skal du sikte på halepartiet på elgen (har elg hale?). Jeg tenkte jo som så at det samme måtte gjelde mus, så jeg siktet så godt jeg kunne på halen. Det endte med at musa blei redd(a), og at jeg havnet langt utenfor veien. Takke meg til for fjellvidder og grunne grøftekanter.

Jada; jeg innrømmer det glatt. Jeg har en lei tendens til å handle før jeg tenker. Veloverveide rasjonelle handlinger er ikke hverdagskost fra Unge Frøken Blåfjelldal. Det meste skjer etter hva jeg føler for akkurat i øyeblikket fordi jeg har funnet ut at livet blir så forbaska kjedelig om man skal gå rundt å være så pokkers snusfornuftig hele tiden. Eller dvs; når jeg handler på vegne av andre mennesker (som politiker), trur jeg at jeg tenker rasjonelt. Men når det kommer til eget liv, så skjer alt etter intuisjon.

Og ja; det var kanskje å ikke så lurt av meg å holde et innlegg om distriktspolitikk på landsmøte i FrP når det er akkurat det jeg skriver masteroppgave om. Eller det vil si...hadde det ikke vært for at jeg er en så sinnsykt god taler, så ville jo ingen brydd seg. Men slik er jo ikke en gang virkeligheten. Og når man holder så fantastisk gode taler om distriktspolitikk, så har pressen en tendens til å legge merke til deg. Og hvorfor har vi pressen? Jo, blant annet for å informere folk om ting som skjer og sånt, slik at f.eks. folk her i Indre Namdalen skal få med seg hva som skjer ellers i verden.

Det jeg vil frem til er at jeg burde skjønt at det var en viss risiko for at folk (altså informantene mine) her oppe i Indre Namdalen skulle finne ut at jeg driver med politikk i utgangspunktet. Og etter en helside i Nationen etter Landsmøtet var det jo liksom ingen tvil om at de ville finne ut av det (siden alle her har en tendens til å lese den avisa). Og når man først finner ut av man skal eksponere seg selv på den måten, så kunne det jo vært en fordel å gjøre det med et tema som ikke er relatert til Indre Namdalen og til masteroppgaven min på ALLE mulige slags måter. Det jeg vil frem til er at jeg møtte den siste ordføreren i dag (de fem andre snakket jeg med i februar), og mens de andre ordføreren behandlet meg som en objektiv forsker under intervjuene sist, hadde jo denne ordføreren funnet ut at jeg selv var politiker. Åpningsreplikk: "Ja; jeg har nå sett at du selv har politiske meninger om det du skriver oppgave om". Hanne svarer: "ehhe...det var liksom ikke meningen at du skulle finne ut av det da"(Brødhue!!! Meg altså...). Jeg trur uansett intervjuet gikk sånn passe bra, men nå må jeg ha det med i metodekapittelet mitt at et av intervjuene kan ha blitt preget av at intervjuobjektet visste om min politiske farge. Og det hadde jeg håpet å unngå!

Jada...jeg har sterke meninger om distriktspolitikk. Og det er ingenting som får blodet til å bruse mer enn dette temaområdet, og at politikere og andre tullinger skal sitte å bestemme fremtidens vinnernæringer i distriktene (eller i andre geografiske områder for den saks skyld). Ja, jeg tror på lokalt selvstyre og lokal beskatningsrett. Nei, jeg tror ikke på subsidier (selv om det er lettere å forsvare subsidier i distriktene enn i sentrale strøk). Og ja, jeg mener fortsatt at distriktspolitikken ikke henger sammen fordi jeg er av den mening at 'staten' tar med den ene hånda, og gir med den andre. Men jeg vil fortsatt hevde at jeg kan ha disse meningene, og likevel klare å skrive en god oppgave som ikke skal la seg farge av dette. Selv om jeg vil snu hele distriktspolitikken på hodet og selv om jeg har tro på markedsøkonomi og privat eiendomsrett, betyr ikke dette at jeg ikke på en faglig måte skal klare å relatere meg til den eksisterende distriktspolitikken. Såpass tiltro håper jeg både folka her oppe i Indre Namdalen og min veileder har til meg.

Og jeg vil jo få minne om at problemstillingen min er: "Hvordan er de næringsrettede distriktspolitiske virkemidlene tilpasset fortrinn og utfordringer i Indre Namdalsregionen". De som mener det skal være mulig å blande inn politikk i en slik oppgave får tru om igjen. Jeg skal se på faktisk bruk av midler, og ikke om det funker eller om det er bra eller dårlig for regionen (det kan vel hende jeg kommer med noen anbefalinger. Men de kommer jo til å være basert på allerede eksisterende sentral politikk).

Så det så!!

Lykkelige dager :)

Ferdig hos Innovasjon Norge og med Sugarland i cd-spilleren, satte jeg i dag kursen mot alle turistattraksjonen i Indre Namdalen. Kan man drømme om mer da? Følte meg både fri og lykkelig! Første stopp på turist-veien var Snåsa der jeg hadde hørt det skulle være en veeeeeeldig bra samemuseum-ting. Sjelden har jeg vært mer skuffa, så jeg tenkte jeg skulle forsøke shoppingmulighetene i Snåsa. Det endte med at jeg kjøpte meg en is og dro for å se på en steinkirke, som faktisk var det fineste Snåsa hadde å by på i dag (for oss som ikke liker å gå alene på fjelltur der det er stoooor risiko for å møte på bjørn og andre vesen; hadde jo forresten vært bra ironisk om vegetarianeren Hanne skulle blitt spist av en bjørn).

Jeg ble så lei meg av same-skuffelsen at jeg bestemte meg for å sette kursen mot Namsos, via Høylandet og Overhalla. I Høylandet har nettopp revyfestivalen startet, en stor festival som arrangeres annethvert år. Og stedet er fullt av campingturister og revyfolk nå. Klokka nøyaktig 1343 stoppet jeg i Høylandet for å plukke opp en billett til forestilling på lørdag, og allerede da kom jeg over tre fulle karer i femtiårene som krabbet på fortauet. Lekkert! Og det minnet meg forresten på at jeg ALDRI skal gifte meg med en fyr, få tre unger og reise på campingtur hver sommer. Da går det slik!

I Overhalla gadd jeg ikke stoppe likevel; for det var noe i Namsos som lokket mer. Shoppingsenter!!!!! Gjett om jeg var lykkelig da jeg kom frem. 29 varmegrader, strålende sol og en overraskende flott by. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har litt fordommer mot Namsos, men alt er gjort til skamme. I dag bestemte jeg meg for at jeg kanskje vil flytte til Namsos når jeg blir stor (hadde det bare ikke vært så alt for langt unna Oslo).

I morgen skal jeg møte den siste av Indre Namdals seks ordførere for å spørre han ut om fortrinn, utfordringer og offentlige virkemidler. Etter det blir det mer sightseeing. I sooooola! :)

Krise!

Jeg skulle avslutte dagen med en spasertur for å klarne tankene. Da skjer det som ikke må skje. Hundre meter nede i bakken tråkker jeg over. Og ikke bare litt, men sånn skikkelig "slik at du hører leddene og beina knake og ikke skjønner hvordan du skal klare å gå videre-tråkke over". Tøff i trynet som jeg er tenkte jeg at jeg skulle fortsette spaserturen, men da jeg skjønte at beinet ikke var egnet til å stå på en gang kom denne tankene til å rutsje gjennom hjernen min: "Å nei; nå kommer jeg til å ha blått og hovent bein når jeg skal til Ibiza. Jeg kommer jo ikke til å ha draget i det hele tatt". Ikke tenkte jeg: "Å nei; hvordan skal jeg klare å kjøre 700 km hjem på søndag", "Å nei; hvordan skal jeg klare å komme meg hjem" eller "Å nei; kanskje beinet er forstuet". Neida...jeg tenkte som vanlig kun på utseendet mitt. Lenge leve forfengeligheten!

Sik-akvarium i Bagn?

Dag 2 hos Innovasjon Norge. Er snart gjennom alle sakspapirer nå, så i morgen ca klokken 12 er jeg fri til å gjøre (nesten) hva jeg vil!

I dag, etter at jeg var ferdig hos Innovasjon Norge, reiste jeg til Namsen Lakseakvarium som ligger i Grong kommune. I Fiskumfossen (der de også har en kraftstasjon) har de bygd et lakseakvarium, laksetrapp og diverse andre ting som skal lokke turister på vei til Nord-Norge til å stoppe her. Så gjorde jeg, og nå begynner jeg virkelig å lure på meg selv. Da jeg skulle kjøpe billett spør hun dama i kassa: "Er det du som er den master-studenten som skriver oppgave om Indre Namdalen?". Ikke en gang langt oppi her kan jeg altså få være i fred....sukk; det er hardt å være kjendis! :) Og gjett hvem jeg møtte på i Namsen lakseakvarium da? Rolf fra Hotel Cæsar!!! Så da var vi to kjendiser som hang sammen med fisk denne ettermiddagen.

Jeg tenkte at vi kanskje kunne få til noe lignende i Bagn. Nå er jo fossen vår blitt VG-kjendis, så kanskje man kan lage et sik-akvarium der, også kan man lage masse fine opplevelser og mat knyttet til siken i Begna elv. Siden jeg er vegetarianer og er snill mot dyra (og heller ikke er en gründer-type), så står alle fritt til å stjele denne ideen. Når jeg blir ordfører så lover jeg å være veeeeldig positiv til en slik idé! :)

Independent woman - eller bare hakke sprø?

Mens jeg kjørte opp hit i går tenkte jeg stort sett: "haha...jaggu er jeg tøff!! Kjører opp til Indre Namdalen helt alene og skal være her helt alene i mitt eget selskap en uke, og bare kose meg. Jamen er jeg fri og uavhengig". I dag...mens jeg satt alene nede i Grong sentrum i sola (hahahahahahaha til dere som befinner dere sør i landet) og spiste is, drakk cola light og så på livet tok jeg meg selv i å lure på om jeg ikke heller er gal. Hva får en 26 år ung, attraktiv og morsom jente med forholdsvis godt utbygde sosiale antenner til å reise opp mutters alene til Indre Namdalen for å rote i Innovasjon Norges arkiver og ellers bare kose seg i eget selskap? Jeg har seriøst begynt å lure på meg selv, men jeg trøster meg med at det er en sunt tegn å trives i eget selskap og alene med den mektige naturen i Bygde-Norge (vel.....Tor Jonsson tenkte sikkert det samme som meg når han satt i bua si i Gudbrandsdalen og skrev "Nærast er du når du er borte, noko er borte når du er nær", og vi vet alle hvordan det gikk med han).

I dag fikk jeg tilgang til Innovasjon Norges arkiver. Fyttirakkern så kjedelig å rote gjennom alle mulige sakspapirer til ALLE som har fått distriktspolitisk næringsstøtte de siste tre årene. Men jeg må komme meg gjennom. Å pendle til Steinkjer hver dag er PYTON, så jeg håper jeg kommer meg gjennom 74 tilsagn før helga.

PS: Har skrevet under taushetserklæring, og har nå lovd at jeg ikke skal uttale meg om forhold som kan skade Innovasjon Norge. Så det vil si; fra nå av forholder jeg meg objektiv til ALT som har med Innovasjon Norge å gjøre (og det gjelder ikke minst som politiker!!).