fredag 1. februar 2008

Ny test...

Fortsatt Mike Gravel...denne gangen med 90% match. 2.plass til Barack Obamamed 71%, og Hillary har fått 3.plass med 57%. Så følger John McCain, Mike Huckabee og Mitt Romney. Ron Paul kommer nederst. Vi har null prosent match. Og denne testen tar tydeligvis kun hensyn til kandidater som fortsatt er med..(Men Mike Gravel? Hvem i alle dager er han egentlig??)

http://www.vajoe.com/candidate_calculator.html

Og ja....jeg kjeder meg her hjemme i Valdres!! :) (Reiser til Oslo i morgen tidlig....så gøy var det på bygda ja!! :))

Hvem burde jeg støtte som amerikansk presidentkandidat?

Jeg er Hillary-fan, men dette er egentlig basert på veldig mye annet enn at jeg trur hun står for noe annet politisk enn andre demokrater. Så jeg tok en test. En amerikansk test på kanskje ikke akkurat politisk korrekte usatoday.com.
http://www.usatoday.com/news/politics/election2008/candidate-match-game.htm

Her er mine resultater om hvem jeg burde støtte om jeg hadde vært amerikaner, i prioritert rekkefølge (basert på alle opprinnelige kandidater, og ikke gjenværende):

1. Mike Gravel (D) (Klar seier!)
2. Chris Dodd (D)
3. Sam Brownback (R)
4. John McCain (R)
5. Mike Huckabee (R)
5. Barack Obama (D)
5. Hillary Clinton (D)
8. Fred Thompson (R)

Altså....i følge denne testen bør jeg, etter mine politiske meninger, like godt kunne støtte Barack Obama eller Mike Huckabee, som Hillary. Jeg har funnet ut at testen er dum (og jeg veit knapt nok hvem de tre øverste er en gang, men jeg veit de ikke har sjans). Det positive er at Hillary (og
Mike og Barack) får best match med meg når det kommer til Irak-krigen. De eneste som er enig med meg når det kommer til "same sex-marriage" er Mike Gravel og Dennis Kucinich. Det er vel en grunn til at de ikke blir demokratiske presidentkandidater. De ville vel neppe gjort det bra på landsbygda i Norge heller.....og jeg får tro det er min bygdetilknytting som gjør at konservative Mike tydeligvis er en passende kandidat for meg...

Tilbake på bygda

Ti dager i Washington dc, og så tilbake til Norge: Vips, så er jeg blitt b-menneske. For meg som eeelsker å stå opp tidlig om morgenen (gjerne før klokka seks), og som arbeider mest effektivt i timene før klokka 10 på formiddagen, så er det grusomt når man fortsatt er trøtt klokka åtte. På onsdag forsov jeg meg til jobb. Jeg våkna ti over ti av at telefonen ringte, og hadde ikke den ringt så hadde jeg trolig sovet ennå. Det finnes ikke noe flauere enn å forsove seg, og da er det tross alt bra man har en sjef som ler når man kommer snublende inn på kontoret sitt klokka elleve.

For oss som kommer fra bygda, så er vi jo liksom vant til at man må opp klokka fem til fjøsstellet. Og det er en grunn til at folk fra bygda ikke reiser til andre siden av jorda på ferie. Da blir vi helt i ubalanse når vi er tilbake igjen, og da får ikke dyra mat når de skal når vi kommer tilbake igjen (vel...nå er det jo faktisk ikke mulig for bønder og småbrukere i det hele tatt å ta seg fri for å reise vekk - for hvem skal da ta over fjøsstellet? Avløsere flømmer det jo ikke akkurat over av her...). Så ja; vi blir a-mennesker når vi kommer ut i den virkelige verden.

Den siste uka har jeg vært mer sliten enn noengang før. Jeg har ikke fungert på jobb, jeg har vært hissig og jeg har vært ukonsentrert. Det hjelper jo ikke akkurat på at en dustete politisk sak har tatt mesteparten av konsentrasjonen min heller - så jeg har, for å si det sånn, tatt problemene mine med meg i senga (og nei, jeg snakker ikke om en mann). Så når man i tillegg til å være i ulage av tidssoner, i tillegg må tenke på at om det virkelig er mulig for folk å ha helt dustete politiske meninger og ikke skjønne at de tar feil, da blir man i ubalanse.

Jeg har ALDRI gledet meg så mye til å komme vekk fra Oslo som nå. Så ja, nå er jeg hjemme. Eller heime. I Valdres. Var i kommunestyre/folkevalgtopplæring i Sør-Aurdal i dag. Og skal være heime hele helga. Bare slappe av. Med Hillary-bok. Kjøpte en biografi om Hillary i Washington dc, og er nå kommet til der hun og Bill er frem og tilbake i sitt kjærlighetsforhold, men til slutt bestemte hun seg for å gifte seg med han. Til tross for hans svakheter. Jeg sippa som en tenåringsjente med kjærlighetssorg under det kapittelet. Huff. Jamen sa jeg feminist (JA til sterke kvinner som lykkes i ensomheten og ikke tomsomheten, og ikke trenger noen mann for å nå våre drømmer og mål!). Men nå heier jeg bare ennå mer på henne. Blir hun president, så gjør jeg alvor av mine drømmer om å flytte til USA. Men til bygda selvfølgelig (i hvert fall ikke en plass mer urban og større enn Nashville:)).

Og neste uke blir gøygøygøy

søndag-mandag: superbowl-party
mandag: spanskkurs starter! :)
tirsdag: Supertirsdag i USA og valgvake. Og møte med amerikansk ambassadør for å diskutere valget.
onsdag: yoga (og sikkert kjempetrøtt)
torsdag: kommunestyre
(helg: fylkesårsmøte i Oppland FrP...blir sikkert gøy det også..)

søndag 20. januar 2008

I looove this country!

Klokken er 0846 lokal tid...sitter på hotellrommet mitt og sløver, stryker klær og sjekker mail mens jeg venter på at sola skal titte opp slik at jeg skal komme meg på sightseeing.

I går var første dag i den amerikanske hovedstaden. Hadde store planer om å sjekke alle severdighetene, men jeg endte selvfølgelig på shopping. Har ennå ikke sett White House for å si det slik, men gir det et nytt forsøk i dag. Mest fordi jeg snart er blakk...

Det er en stressete by det her...jeg kunne aldri bodd her. Er mer glad i den tilbakelendte holdningen man finner lenger vest i dette landet. Tucson var nok en kjedeligere by, men jeg trivdes der. For ikke å snakke om Nashville, som er både avslappet og morsom på samme tid. Men det er vel typisk for en jente vokst opp på bygda, og ikke like stressete store byer med masse folk.

Men for ti dager er dette perfekt. I morgen kommer resten av gruppen som skal på denne studieturen. Men inntil da, så har jeg nok en dag der jeg bare kan nyte byen selskap. Helt alene!

torsdag 17. januar 2008

Vinter i Oslo..

Sølepytter store som innsjøer, grått som Murmansk og bilister hensynsløse som amerikansk white trash. Det er Oslo vi snakker om. Gikk hjem fra jobb i går i enorme gummistøvler og svær boblejakke. Ille nok at det er stusselig for oss som går, men jammen må bilistene også oppføre seg som skikkelige rasshøl. Ikke stopper de foran fotgjengeroverganger, og de kjører som svin gjennom sølepyttene slik at søte jenter som meg blir klissklass våte. Bilistene er hensynsløse i Oslo. Verre enn syklistene. Til tross for rånere, til tross for at vi er avhengig av bilen på bygda, så er bilistene hjemme i Valdres mye mer hensynsfulle. De stopper til og med hvis vi vil over veien der det ikke er fotgjengerovergang. I Oslo er det bare stress og mas. Onsdager er nå blitt yoga-dag. Jeg har begynt med yoga for å få mer balanse i livet mitt....det er visst "noen" som mener jeg er litt hissig og en smule eksplosiv...kan dere skjønne?

Ikke ville det regnet på bygda hjemme i januar heller. Der er det SNØ! Ikke sørpe...Men der ville jeg ikke hatt mulighet til å gå på yoga-kurs (i hvert fall ikke uten å møte naboen)

I morgen reiser jeg til landet der bilistene råder; USA. Nå er nok ikke Washington DC så ille som Tucson (gikk ikke an å gå 100 meter uten at minst fem biler rullet ned vinduene for å plystre akkurat som de trodde jeg gikk langs veien for å vise meg frem), byen der jeg vokste opp, men det slår nok Oslo. Jeg får bare håpe jeg slipper søledammene....

tysdag 15. januar 2008

Mitt første presseoppslag!

Jeg har fått mitt første presseoppslag som forsker. I Namdalsavisa. Det er stort for en fersk forsker som Unge Blåfjelldal. Dessverre ligger ikke presseoppslaget ute på nett, men dere som er interessert kan lese Namdalsavisa fra 8.januar :)

Jeg har også fått invitasjon fra Regionrådet i Indre Namdal til å komme opp for å presentere oppgaven min og funnene mine, siden de er midt inne i arbeidet med å rullere fylkesdelplanen. Det blir gøy! Veit ikke når jeg reiser opp, men blir på våren en gang.

Jobber fortsatt med Nationen...men siden oppgaven min har begrenset overføringsverdi, og den ikke akkurat inneholder politisk sprengstoff er dette litt vanskeligere..

På fredag reiser jeg til Washington D.C. Det gleder jeg meg til. Er studietur med Forskningsrådet (s0m også er en distriktspolitisk virkemiddelaktør) fra mandag til fredag neste uke, men jeg reiser tidligere og forlater byen senere enn de andre, slik at jeg får fem dager ekstra (alene) i byen. Jeg har ikke vært der før, men bare å komme tilbake til USA gleder meg stort. Er nå litt over to år siden jeg flytta til USA for å bli Western-Hanne: www.western-hanne.blogspot.com. Og jeg har ikke vært tilbake siden jeg kom hjem igjen i juni 2006. Bare å få komme tilbake til Starbuck's, Macy's, Urban Outfitters og alle andre fantastiske amerikanske oppfinnelser gleder meg! Også midt i nominasjonskampen da. Det blir gøy! Men blir gøyest med shopping.

Bare jeg snart får passet mitt nå, så blir alt bra :)

fredag 4. januar 2008

Saaavner offentlige etater på bygda!

Må ha nytt pass. Skal til USA om to uker, og venter selvfølgelig til i siste liten med å skaffe slike nødvendigheter som nytt moderne pass. Hadde en mistanke om at det skulle være kø for å få tak i nytt pass her i Oslo, så hadde store planer om å møte opp til åpningstid klokka 0815. Men når man sitter oppe til klokka 0517 og ser på CNN, så har slike ambisiøse planer en tendens til å gå i vasken. Jeg er en smuuule interessert i amerikansk politikk, til tross for at distriktspolitikk ikke akkurat er på topp 3-listen over viktigste politiske temaer i dette landet. Etter at John Edwards hadde holdt en tale som fikk han til å høres ut som en blodrød SV'er så begynte jeg å revurdere min demokratiske tilhørighet....men...det er Hillary jeg heier på nå. Inntil demokratene nok velger en annen kandidat. GRRRRR

Uansett....jeg kom ikke til passkontoret før klokka 11. Hvor lenge trur dere jeg måtte vente i kø? TRE TIMER!!! Og så fant jeg ut at et passbilde er vanskeligere å ta enn jeg trudde. Håret i stram hestehale, og ikke smil, så gikk det etter TRE forsøk.

Takke meg til bygda. Der skal jeg love deg at maks ventetid hadde vært tre minutter på politistasjonen. En stund vurderte jeg å ta bussen hjem for å skaffe pass der. Det hadde NESTEN vært raskere.....

Trøtt ja...mens vi venter på New Hampshire...