Bygda inn i byen..

Strålende søndag! Etter å ha bodd i Oslo i snart to år så har jeg i dag for første gang brukt søndagen til å gå opp til Maridalsvannet. Jeg har ofte tenkt på det, men har liksom frykta at det er for langt. Det var ikke langt. Og strålende vakkert da jeg kom opp. Måtte jo nesten brøyte meg vei blant sykler, barnevogner, joggere, unger, skravledamer og alt mulig annet som vandrer langs akerselva på en søndag. Men da jeg kom opp: fantastisk! Å se ut over Maridalsvannet var nesten som å se utover Snåsavatnet eller en innsjø i Valdres. Roen senket seg over meg da. Før jeg nok en gang måtte brøyte meg vei gjennom badefolk på turen ned igjen til Bjølsen.

Og apropos bading. Som oppvokst i Valdres har jeg alltid sett på Akerselva som en smule skitten. Jeg har sett for meg en gul elv full av kjemikalier, alger, ulumskheter og slam. Jeg syns jeg husker en sang Mamma brukte å synge på om en grå og gammal elv, og jeg tror det var Akerselva. Rett utenfor døra mi, så er også Akerselva litt stusselig, og full av gakkgakker.

Det kom derfor som et sjokk da jeg fant ut at folk faktisk bader i Akerselva. Og opptil flere plasser. Tusenvis av badere fant jeg på veien opp til Maridalsvannet. Og på de merkeligste plasser. Så nå er det vel offisielt slutt på å klage på at jeg ikke har badeplasser i umiddelbar nærhet. Jeg må bare stå opp klokka 06 om morgningen for å få plass langs elva. Fullpakket. Seriøst fullpakket!

Takke meg til Valdres og til stille fjellvann der vi blir sinte og går om vi skulle se noen turistjævler dukke opp for å ta badeplassen vår. Skal bade alene. Skal bade alene!