Da toget tøffa over grensa til Snåsa i dag, så var jeg lykkelig. Jeg hadde faktisk ikke trodd jeg skulle komme tilbake hit så raskt. Denne regionen er blitt en så viktig del av livet mitt. I 1/2 år var det eneste jeg fokuserte på Indre Namdalen, men da jeg leverte oppgaven i november ble det et tøft brudd. Jeg var så ferdig så ferdig så ferdig med dette prosjektet, og har ikke titta på oppgaven etter det. Før nå. På toget oppover hit måtte jeg se gjennom oppgaven mens jeg lagde power point-presentasjonen min. Oppgaven er faktisk ganske god. Veldig god om jeg skal si det selv.
Men uansett. Om jeg klarte å fjerne meg fra oppgaven min følelsesmessig, klarte jeg ikke å fjerne meg fra Indre Namdalen følelsesmessig. Jeg leser jevnlig Namdalsavisa, og følger nøye med på hva som skjer. Nå er jeg altså her igjen. I strålende solskinn ankom jeg, og solen tok plass i hjertet mitt før den forsvant bak horisonten (hihi).
Nå sitter jeg på rommet mitt på Vertshuset Grong, spiser cheez doodles, drikker pepsi max og oppdaterer blogg. Så forsøker jeg å korte ned på min 50-siders power point. Jeg har 30 minutter, og så mye jeg vil ha sagt. Møte med sensor Knut Onsager blir nok ingenting mot å møte de seks ordførerne i regionen i morgen. De er nok klare for slakt! Jeg tar på meg ydmyk-maska mi og den bredeste Valdres-dialekta jeg har. Gledermeggledermeggledermeg. Og gruer meg litt.
Link til sak om meg i forkant av presentasjonen: http://www.nt-utvikling.no/NTFK/Web.nsf/ShowNews?OpenForm&ID=7F6FACB4BA85638EC12574200041FB8D
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar