I snøføyka

Jeg er en elendig sjåfør. Jeg er en nervøs sjåfør. Jeg er en stressa sjåfør. Jeg hater alt som har med bil å gjøre. Det er bare å innse det; jeg burde aldri hatt førerkortet. I dag er det fullt snøkaos i Valdres (jeg er hjemme i Bagn for å støtte familie og fly i møter i helgen), og jeg bestemte meg selvfølgelig for å reise på besøk til tanta mi i kveld. Så skal jeg hjem sent på kvelden. For det første starter ikke bilen, og når jeg først får start på bilen (vel....jeg fikk ikke start på bilen, men for enkelhets skyld sier vi det sånn) så skjønner jeg at værforholdene er slik at JEG aldri burde kjørt bil. Brukte ca førti minutter på to mil, hadde ca tre meter sikt og har aldri vært så redd for å dø i hele mitt liv.

Dette bilstyret er antageligvis største argument for at jeg ALDRI bør bosette meg ute i distriktene. Jeg takler ikke å være avhengig av bil, og jeg elsker følelsen av å bare kunne sette seg på buss eller trikk hvis jeg skal besøke noen. Det nytter dessverre ikke her i Bygde-Norge.

Apropos, så har jeg nå reservert leiebil i Indre Namdalen 15-24.februar. Blir værforholdene slik som det er i Valdres i dag, så er nok sannsynligheten stor for at veilederen min får rett i en ting: Jeg klarer ikke å bli ferdig med oppgaven min innen 15.mai.